Mener Norge ville vært flere tusen milliarder fattigere hvis Frp hadde fått viljen sin

Frp er det partiet som har bidratt minst til å gjøre Oljefondet stort, hevder Jens Stoltenberg.

Jens Stoltenberg foreleste tidligere denne uken for studenter på BI i Oslo. Foto: Ketil Blom Haugstulen

– Det er den største forskjellen fra da jeg var finansminister forrige gang.

Stoltenberg peker på en svært hyggelig kurve på det store lerretet.

Forelesningssalen i Nydalen i Oslo er full av BI-studenter. Nå viser Stoltenberg dem hvordan Oljefondet har vokst år for år siden 1996.

Da var det null kroner på konto. Nå er det 20.000 milliarder kroner.

– Fondet er et resultat av politiske valg. Ofte har de valgene vært omstridte, sier han til Aftenposten.

Det er der han mener Frp gjentatte ganger har stått på feil side.

– Det er et paradoks at Frp er det partiet som vil bruke mest oljepenger, men samtidig er det partiet som har bidratt minst til å gjøre pensjonsfondet stort, sier Stoltenberg.

Slik mener han Frp har sviktet

Stoltenberg mener særlig tre valg ligger til grunn for Norges formue.

• Det første var at staten skulle ha brorparten av inntektene fra oljen. Det ble sikret gjennom en skattesats på 78 prosent.

– Frp stemte mot petroleumsskatten da den ble innført på 1970-tallet. De ville selge oljefelt på rot til internasjonale selskaper, sier Stoltenberg.

• Det andre valget var at en stor andel av fondet skulle være plassert i aksjer.

I 1997 ble det bestemt at andelen skulle være 40 prosent. Det var også Frp for. Men i 2007 bestemte Stortinget at aksjeandelen skulle utvides til 60 prosent.

– Det var Frp imot. Vi har regnet på det. Hvis vi ikke hadde gått inn for det, ville vi hatt 3000 mrd. mindre på fondet i dag, sier Stoltenberg om beregninger gjort i Finansdepartementetberegninger gjort i FinansdepartementetDet er gjort en sammenligning av verdien av to fiktive fond pr. 30. juni 2025. Begge fondene har hatt de samme månedlige tilførslene (eller uttakene) fra staten som har funnet sted i Statens pensjonsfond utland. Det ene fondet har en aksjeandelen som ved hver månedsslutt rebalanseres tilbake til 40 pst. Det andre fondet har samme utvikling frem til og med mai 2007, men i løpet av de neste to årene økes aksjeandelen gradvis til 60 pst. Det er også forutsatt at den prosentvise andelen eiendom og infrastruktur i begge fondene er lik som i Statens pensjonsfond utland. Med en lav aksjeandel vokser fondsverdien sakte, noe som innebærer at investert kapital i eiendom og infrastruktur blir noe mindre i fondet med 40 pst. aksjer enn i fondet med 60 pst. aksjer..

Se, så mye penger! Jens Stoltenberg viser utviklingen i Oljefondet for studentene. Foto: Ketil Blom Haugstulen

• Det tredje avgjørende valget er ifølge Stoltenberg handlingsregelen. Regelen sier at politikerne over tid ikke kan bruke mer enn forventet realavkastning av fondet.

– Frp har vært innbitte motstandere av den. Carl I. Hagen hadde handlingsregelen på innerlommen. Han tok den frem og leste høyt i debatter og gjorde nærmest narr av den, sier Stoltenberg.

Han sier at Hagen ville bruke penger på et såkalt utenlandsbudsjett. Det ville ført til at mindre penger ble satt inn på fondet.

Stoltenberg sier det er vanskelig å fastslå hvor mye mindre Oljefondet ville vært i dag, hvis Frp hadde fått viljen i alle disse spørsmålene.

– Hvis vi hadde brukt mer penger, ville såkornet inn i fondet vært mindre. Det ville fått store konsekvenser på sikt. Fondet ville vært betydelig mindre. Det som er lett å tallfeste, er at de gikk imot en aksjeandel på 60 prosent, sier han og minner om tallet 3000 milliarder kroner.

Mener Frp vil øke oljepengebruken

Ap har utpekt Frp som hovedmotstander i årets valg.

– Det som uroer meg, er at de nå lover om lag 150 milliarder i lavere skatter og avgifter. Samtidig lover de betydelige økte utgifter til en rekke formål. Frp er blitt partiet for en sterk økning i offentlige utgifter og sterk reduksjon i fellesskapets inntekter, sier Stoltenberg.

Han mener det mest sannsynlige utfallet med Frps valgløfter er en sterk økning i bruken av oljepenger.

– Det vil presse opp prisene og bidra til at vi får økt rente, advarer Stoltenberg.

Sylvi Listhaug har en rekke ganger sagt at Frp vil kutte kraftig i utgiftene til bistand, innvandring og grønne subsidier for å finansiere skattekutt og nye satsinger.

Stoltenberg mener det ikke er i nærheten av å være nok.

Frp-svar: Ap ville bytte olje mot Volvo

– Det er morsomt at finansministeren dykker ned i historiebøkene for å advare mot Frp fremfor faktisk å snakke om hva han vil med Norge, svarer Frp-nestleder Hans Andreas Limi.

Han sier at han også gjerne kan lese litt historie.

– Aps statsminister Odvar Nordli ønsket på 1970-tallet at Norge skulle få 40 prosent av aksjene i Volvo-konsernet, mens Sverige skulle få blokker på norsk sokkel. Det ble det heldigvis ikke noe av, da Volvos generalforsamling stemte forslaget ned, sier Limi.

Han mener peker også på historie nærere vår tid, nemlig 2017.

– Det var under finansminister Siv Jensen og Frp at aksjeandelen i oljefondet ble økt fra 60 til 70 prosent, sier Limi.

Han mener Stoltenberg bør gå stille i dørene når det komme til oljepengebruk.

– Arbeiderpartiet har økt den med over 200 milliarder kroner på sin vakt, sier han.

Nå ber han Stoltenberg heller gå ut og møte velgere.

– Det er nå vi kan påvirke fremtiden. Historien får hverken Stoltenberg eller jeg endret!