Mener kosttilskudd kan gi bedre humør – på bare to uker

23 hours ago 3

– Jeg ble ikke så overrasket, men det er flere ting som er særlig interessante.

Det sier Katerina Johnson, som er postdoktor ved Universitet i Leiden i Nederland, til TV 2 om sin nye studie.

Hun har bestemt seg for å ta magefølelsen på alvor og forsker på hvordan tarmfloraen kan påvirke hjernen.

I studien har hun sett på effekten probiotika, også kjent som melkesyrebakterier, kan ha på vår mentale helse.

– I fremtiden er det mulig at probiotika kan brukes på en målrettet måte for å forhindre at nedstemthet utvikler seg til psykiske lidelser som depresjon, sier Johnson.

Kosttilskuddets virkning er og blir omdiskutert.

– Science fiction, sier overlege Jørgen Valeur. Mer om det senere.

Kanskje veien til å bli lettere til sinns går gjennom magen? Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2

På to uker

88 friske deltakere ble rekruttert til studien, som er publisert i journalen NPJ Mental Health Research. Mens den ene halvparten tok kosttilskudd med probiotika, fikk den andre placebo.

Forskerne kartla deretter humøret til deltakerne ved hjelp av psykologiske spørreskjemaer, daglig utspørringer og oppgaver.

Mens de tradisjonelle spørreskjemaene ikke var sensitive nok til å spore en endring, var det gjennom å spørre deltakerne om hvordan de følte seg hver dag, at forskerne fant en forskjell.

– Hovedfunnet fra forskningen vår er den betydelige forbedringen i negativt humør hos de som tar probiotika, og ikke placebo. Denne forbedringen begynner å vise seg etter omtrent to uker, sier Johnson.

Hun viser til at to uker er omtrent samme tid det tar før effekten av antidepressiver merkes.

– Det kan tyde på at både antidepressiver og probiotika kan påvirke humøret vårt gjennom de samme banene.

Ifølge den månedlange studien viser også analyser også tegn til at probiotika kan redusere angst, stress og nedstemthet.

– Science fiction

Jørgen Valeur er ikke spesielt imponert etter å ha tatt en kikk på studien.

– Tanken om at tarmfloraen kan påvirke humøret er spennende, men denne studien gir i liten grad støtte til en slik hypotese, sier han.

Valeur er spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer, overlege ved Lovisenberg Diakonale Sykehus og professor ved Universitetet i Oslo.

Han mener det er paradoksalt at effekten i bedret humør ikke kunne spores i spørreskjemaene. Ifølge han viste også noen av spørreskjemaene større bedring i kontrollgruppen, som bare fikk placebo.

– At tarmfloraen kan ha betydning for vår mentale helse, er spennende vyer – mer enn fakta.

Valeur knytter studien til en årelang trend, der man gir «overnaturlige krefter til tarmen».

– Det er mye science fiction på dette feltet. Det er lett å la seg beruse av forførende forestillinger om tarmfloraens betydning, men vi må ikke miste edrueligheten, sier Valeur.

Trenden mener han gjenspeiler seg i et økende antall litteratur om hvordan man kan spise seg til frisk tarmflora, artikler om tarmbakterienes effekt og tarmsjekk-tester til salgs, som «lover mer enn de selger».

Store medisinske leksikon skriver at omsetningen av probiotika har økt betydelig de siste årene, men at det også er en gryende skepsis til nytten av disse produktene hos noen fagpersoner.

– Stemmer overens

Studiens funn får imidlertid også støtte i fagmiljøet. Robert Brummer er professor i gastroenterologi og klinisk ernæring ved Örebro Universitet i Sverige.

– Resultatene stemmer overens med våre egne studier, sier han til Aftonbladet, som har omtalt samme studie.

Han mener det finnes vitenskapelig belegg for at probiotika kan ha humørmessige fordeler, men før han uttrykker seg mer bastant vil han se flere studier.

– Det de har kommet frem til er egentlig ikke så revolusjonerende. Man ser at probiotika har effekt ved at studiedeltakerne ble litt gladere, men ikke så mye. Fremfor alt ble de negative følelsene mindre, sier han til avisen.

– Sidrumpa festbrems

Valeur mener det kan være farlig å gi råd før en effekt er gjennomdokumentert.

– Det er naivt å tro at behandling med probiotika er risikofri og uten bivirkninger. Medisinsk behandling av syke mennesker må være basert på solid faglig dokumentasjon, sier han og fortsetter:

– At jeg stadig må insistere på dette, kan sikkert oppfattes som kjedelig og humørløs knirking fra en sidrumpet festbrems, men det er et utrolig viktig prinsipp.

– Men dersom flere peker i retning av at probiotika kan ha effekt på hjernen, kan det ikke være hold i det?

– Det er et stort potensial på dette feltet for å gjøre funn av betydning, og det kan komme gjennombrudd. Det er jo nettopp troen på dette som gjør det så morsomt å være tarmforsker! sier Valeur.

– Samtidig har vi som forsker på tarmfloraen et ansvar for å ikke overdrive betydningen av feltet vårt og bedrive «tarmflora»-imperialisme.

– Ikke et råd

Postdoktor Johnson mener ikke at folk som leser studien, bør gå til innkjøp av kosttilskudd med melkesyrebakterier.

– Selv om funnene våre er lovende når det gjelder effekten av probiotika på humør, bør ikke denne forskningen tas som råd, sier hun.

På spørsmål om hvilke svakheter hun mener studien har, peker Johnson på at det bare var unge voksne som var deltakere, som gjør det vanskelig å konkludere for andre aldersgrupper.

Katerina Johnson opplevde at det var bedre å spørre deltakerne om hvordan de følte seg daglig, fremfor å kategorisere de ulike følelsene ved hjelp av et tradisjonelt spørreskjema.

Hun understreker også behovet for mer forskning.

– Vitenskapen har fortsatt ikke en god forståelse av nøyaktig hvordan probiotika fungerer og alle de forskjellige effektene de kan ha på kroppen.

Gjennom kostholdet

Samtidig fastholder Johnson at studien bør få betydning, og viser til at feltet om tarmfloraen betydning på hjernen og atferd er under utvikling.

– Det er bra for folk å være klare over at tarmhelse i økende grad er knyttet til mental helse – og en av de beste måtene å ta vare på tarmen vår er å spise et kosthold med høyt fiberinnhold, sier hun.