Mener alle gravide bør få en time fri om dagen: – Produserer et annet menneske 24/7

Fysioterapeut mener én time mindre jobb om dagen kan forhindre lengre sykmeldinger. Et godt forslag, sier Mímir Kristjánsson i Rødt.

Fysioterapeut Mathilde Okkenhaug Pilskog mener mange gravide kunne hatt godt av å jobbe mindre. Foto: Paal Audestad

– Jeg mener alle gravide bør jobbe minimum 20 prosent redusert, sier Mathilde Okkenhaug Pilskog.

Hun er fysioterapeut ved klinikken Asker kvinnehelse og møter mange gravide som sliter.

Navs sjeflege Marit Hermansen skapte reaksjoner da hun kalte gravides sykefravær et samfunnsproblem i en VG-sak. Noen dager senere beklaget hun inntrykket mange satt igjen med: – Det var ikke min hensikt å påstå at gravide blir sykmeldt for lett, skrev hun.

Pilskog er en av dem som rakk å reagere. Nå kaster hun seg inn i debatten med et uvanlig forslag.

Så dårlige at de knekker sammen

Pilskog mener nemlig at mange gravide har høy terskel for å bli sykmeldt.

Gjennom jobben som fysioterapeut forteller hun om møter med gravide som kaster opp opptil ti ganger i løpet av en arbeidsdag. Hun behandler gravide som kollapser på sofaen når de kommer hjem, uten overskudd til å ta hånd om de andre barna sine.

– Pasientene kan være så dårlige at de ikke klarer å plukke noe opp fra gulvet lenger, men likevel går de på jobb åtte timer hver dag. De knekker sammen foran meg på kontoret, sier hun.

– Kunne forhindret større og lengre sykmeldinger

Ifølge Nav har sykefraværsprosentensykefraværsprosentenEt mål på hvor mange dagsverk som tapes på grunn av sykefravær, i forhold til det totale antallet avtalte dagsverk for gravide økt fra rundt 19 til 23 prosent i perioden 2015–2024.

Pilskog mener gravide kunne unngått større og lengre sykmeldinger hvis de fikk mulighet til å jobbe kortere dager.

Hun tenker at én ekstra time fri kan brukes til å sove lenger om morgenen, ta en dupp før henting i barnehagen eller til å trene for å forhindre smerter senere i graviditeten.

Fysioterapeuten er klar over at den gruppen hun møter i jobben, er dem med utfordringer, og at noen gravide kan klare å jobbe fullt. Likevel mener hun at ordningen er noe alle gravide bør få tilbud om.

– De produserer tross alt et annet menneske 24/7.

Støtter forslaget

Mímir Kristjánsson i partiet Rødt sier at de støtter Pilskogs forslag.

– Men jeg vil nok høyne budet og si at dette også bør gjelde småbarnsforeldre. Vi er jo for firedagers arbeidsuke eller sekstimers arbeidsdag for alle, så dette er et godt steg på veien dit.

Han mener at vi må passe oss for å anse lønnet arbeid som det eneste forsvarlige mennesker kan gjøre, og at det å lage barn er viktigere enn mye annet som gjøres på en del arbeidsplasser.

Mener det gir feil signal

Nestleder i KrF, Ida Lindtveit Røse, mener økningen i sykefravær kan ses som en advarsel til arbeidsgivere om at de må tilrettelegge bedre.

Samtidig tror hun økningen kan være tegn på noe positivt.

– Jeg lurer på om det også kan være et signal om at fastlegene har begynt å forstå kvinner bedre og tar deres situasjon på alvor. Samfunnsproblemet er egentlig at gravide ikke er blitt møtt med forståelse for den store belastningen de står i.

Hun er uenig med Kristjánsson i at gravide automatisk skal få innvilget én time kortere arbeidsdag.

– Et slikt forslag gir et signal om at gravide ikke skal kunne jobbe fullt. Hver graviditet og hver kvinne opplever dette veldig forskjellig.

Hun mener at legen i samråd med den gravide er best egnet til å finne ut hvordan det skal løses. Samtidig må arbeidsgivere være ansvarlige for å tilrettelegge for at gravide skal kunne jobbe hele svangerskapet, sier hun.

Statssekretær Ingrid Endrerud (Ap) svarer på vegne av Arbeid- og inkluderingsdepartementet. Hun sier at regjeringen er opptatt av å få ned alt sykefravær.

– Vi har ikke vurdert forkortet arbeidstid for gravide spesielt. Færre dager og timer vil skape et enda større behov på noe vi allerede mangler – nemlig arbeidskraft, skriver hun i en e-post.

– Hjelper ikke å rope

Karl Christian Nordby, avdelingsdirektør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami), sier at de ikke har undersøkelser som kan si om arbeidsgivere er for dårlig på å tilrettelegge for gravide.

– Hva tenker dere om karakteriseringen av gravides sykefravær som et samfunnsproblem?

– Jeg mener at man ikke kan se på gravides sykefravær som et spesielt problem. Sykefraværet i Norge er høyt, og vi jobber for å få det ned, for at velferdsstaten skal være bærekraftig. Men at gravide skal ha et spesielt ansvar i det, det kan ikke jeg se.

Han mener det er lite konstruktivt med utspill om at sykefraværet blant gravide er for høyt.

– Hvis man vil vinne en fotballkamp, hjelper det ikke om treneren bare roper «vi må score mål». Man må jobbe med hvordan man spiller ballen. Slik er det i arbeidslivet også.

Stami tilbyr rådgivning om tilrettelegging for gravide. De har inntrykk av at arbeidsgivere strekker seg ganske langt.

– Men vi ser jo dem som er mest motivert.

Også NHO opplever at arbeidsgivere ønsker å tilrettelegge:

– Det er en stor fordel for norsk arbeidsliv og norsk økonomi at både gravide og småbarnsforeldre er i arbeid. Det vet også bedriftene å verdsette, sier avdelingsdirektør for arbeidsliv, Anne Louise Aartun Bye.