Med Trump er alt i spill

3 hours ago 3

Kortversjonen

USAs allierte møter en selvsikker Trump med krav om territorium, som Grønland, og usikkerhet rundt Nato.
Trump planlegger høy toll på varer fra Mexico, Canada og Europa, noe som kan føre til høyere priser.
EU og Norge må tilpasse seg en mer uforutsigbar amerikansk utenrikspolitikk under Trump.

Da Donald Trump ble innsatt som president sendte europeiske ledere varme gratulasjoner og ba om pent vær.

Trump er svak for smiger. Noen vestlige ledere håper tilsynelatende at metoden fortsatt virker, men Trump er blitt mektigere og mer selvsikker enn sist.

Europeerne forsøker å innynde seg, men den nye presidenten signaliserer at han ikke kunne brydd seg mindre.

Han er brysk og selvhevdende. Europeerne er avventende og konfliktsky.

Nato

Alle vet at handelskrigen kommer. Alle har fått med seg at Trumps territorielle krav. Han vil overta verdens største øy Grønland. Han ønsker å bli den første amerikanske presidenten på over 100 år som som gjør USA mye større.

Det er mer usikkert hva Trump vil med Nato.

Han har tidligere sagt at han ikke vil forsvare land som «ikke betaler for seg». Hvis det oppstår usikkerhet om sikkerhetsgarantien i artikkel 5, om at et væpnet angrep på et medlemsland er å anse som et angrep på alle, har Nato utspilt sin rolle.

Talspersoner for EU og Nato har de siste ukene vært opptatt av å snakke om hvor nært og godt forholdet er til USA. Og om hvor viktig det er at demokratiene samarbeider. Som om dette var et ganske vanlig maktskifte fra et demokratisk til en republikansk president, der hovedlinjene i utenrikspolitikken ligger fast.

Det gjør de ikke. Valget av Trump er et tidsskille, med dramatiske konsekvenser for USA og verden. Trump kaster vrak på internasjonale regler og avtaler, slik han systematisk har undergravd tilliten til demokratiske institusjoner i USA.

I Europa er en ny erkjennelse omsider i ferd med å synke inn. Når Trump står ved roret er alt i spill.

–Vi bør ikke ta noe for gitt. Og selv om noen i Europa kanskje ikke liker den nye virkeligheten, er vi klare for å håndtere den, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

I Paris forsøkte Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Olaf Scholz å vise styrke. Scholz kalte Trump for en utfordring. Macron sa at eneste svar i den tiden vi går inn må være større enhet, større ambisjoner, større frimodighet og mer uavhengighet.

Men for ytre høyre i Europa er Trump en ideologisk ledestjerne. Det er indre uro i EU. Europa er ikke i tilstrekkelig grad forberedt.

Da Trump ble innsatt skrev EUs ledere at de så frem til å samarbeide nært med ham for å takle globale utfordringer.

Men noe av det første Trump gjorde var å melde USA ut av Verdens helseorganisasjon (WHO) og Den internasjonale klimaavtalen fra Paris.

Han valgte å takle to av vår tids største globale utfordringer, klima og helse, med å trekke USA ut.

I tiltredelsestalen sa ikke Trump ett ord om Nato, eller om USAs samarbeid med andre demokratier. Han nevnte ikke Russland eller Ukraina.

Skulle han ikke skape fred på en dag i Ukraina? Han gjentok stadig i valgkampen hvor enkelt det ville bli.

Noen dager sa riktignok Trump at han kan komme til å innføre toll på russiske varer, hvis ikke Vladimir Putin avslutter krigen. Det bekymrer knapt noen i Kreml ettersom Russland eksporterer svært lite til USA.

Trump sa heller ikke noe om Kina, bortsett fra at de styrer i Panamakanalen.

Det var nytt for Panamas president Jose Raul Mulino som sier ingen nasjoner blander seg inn i administrasjonen av den viktige handelsåren.

Bortsett fra Trump. Han sier at USA skal ta tilbake kontrollen over kanalen som amerikanerne bygget tidlig i forrige århundre.

Trump sa ikke noe om Grønland i tiltredelsestalen, men det tok ikke mange timer før han sa at han forventet at Danmark vil la ham kjøpe Grønland. Han har tidligere truet med økonomiske eller militære virkemidler for å få kontroll over øya. Grønlenderne sier at deres land ikke er til salgs. Den danske regjeringen later til å tro at de kan få Trump på bedre tanker. Det er ønsketekning.

Foreløpig truer Trump med å innføre 25 prosent toll på varer fra Mexico og Canada 1. februar. Det stanser ikke der. Han lar ikke Europa slippe unna. EU er «veldig, veldig dårlige» for USA, sier Trump som gjør det klart at det kommer høyere tollmurer.

–Vi vil innføre tariffer og skattlegge andre land for å berike våre egne borgere, sa Trump i tiltredelsestalen.

Hvis det ikke tjener det Trump definerer som USAs snevre interesser, vil han ikke være med på flernasjonalt samarbeid.

Om Trump blir det ofte sagt at vi må se på hva han gjør, ikke hva han sier. Men det er ikke vanskelig å tolke Trump. Han gjør det han sier.

Amerikanske forbrukere blir ikke rikere av at Trump bygger tollmurer. De blir fattigere. De utenlandske produsentene vil sannsynligvis overføre kostnaden på kundene i USA i form av høyere priser.

En handelskrig vil trolig føre til høyere priser og lavere vekst i alle landene som er berørt, inkludert i USA. Det er i strid med Trumps løfter til forbrukerne om priskutt og bedre økonomi.

Trump ser det ikke slik. Han tror at USA kan vinne en handelskrig. Antagelig vil alle tape, men konsekvensene kan bli større for europeerne.

Joe Biden overlot en sterk amerikansk økonomi til Donald Trump. USA er i bedre økonomisk forfatning enn Europa og Trump har stor politisk handlekraft med et lydig flertall i ryggen i Kongressen.

Europa må forsøke å opprettholde et konstruktivt forhold til USA, av hensyn til både sikkerhet og handel. Men i møte med Trump trenger europeerne større selvtillit.

En av de mer inspirerende taler denne uken holdt Polens statsminister Donald Tusk i Europarlamentet: –Europa har alltid vært og vil fortsatt være stort, sa han.

Men Tusk la til at for at Europa skal overleve må det være væpnet.

Han tar til orde for en kraftig økning i de europeiske investeringene i forsvar og sikkerhet. Polen bruker i år 4,7 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvaret, som er langt mer enn noe av de allierte, inkludert USA.

Europas storhet viser seg i demokratiet og rettsstaten. Mer enn noensinne er det viktig å forsvare det liberale demokratiet og stå opp for prinsippene som det europeiske fellesskapet bygger på. De transatlantiske båndene har vært forankret i dette verdifellesskapet. I hvert fall frem til nå.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article