Stemningen var elektrisk på MDGs valgvake på Vulkan i Oslo da valgdirektoratets prognose kom klokken 21.00.
Tallene viste at partiet er klart over sperregrensen, men langt unna de mest eventyrlige målingene i valgkampen på 7 prosent oppslutning.
Så selv om både TV 2 og NRKs prognose viste det samme, ble det først full fest da partileder Arild Hermstad erklærte at partiet har klart å bryte den historiske barrieren og kommet over sperregrensen.

– Dette er helt vilt. Det er bare helt fantastisk at vi klarte det, sier MDG-leder Arild Hermstad til TV 2.
«Don't stop me now»
Før han ble fanget i festen på MDGs vake kunne han røpe at seierssangen på partiets karaokefest etter vaken blir «Don't stop me now» av Queen.
Men MDG så alt annet enn ustoppelige ut i inngangen til årets valgkamp.

– Folk hadde totalt avskrevet MDG, og trodde vi kom til å være helt irrelevante de neste fire årene. Nå kommer vi til å være en stor gruppe på Stortinget og gjøre en enorm forskjell, sier MDG-politiker Eivind Trædal.
– Det er en helt ny æra i norsk politikk, mener han.
Den spe begynnelse
– Vi hadde en løvetann som logo før. Og den norske asfalten er ganske tjukk, men den løvetannen sprenger seg igjennom til slutt, sier Trædal.
Mange ser på Miljøpartiet De Grønne som et relativt nytt parti, men ideen om partiet kom for hele 40 år siden.
Tanken om å starte et eget miljøparti dukket opp i 1985, og kom fra Ove Braaten.
Miljøpartiet De Grønne ble formelt stiftet i 1988, men det skulle ta over 20 år før folk flest ble oppmerksom på partiet.

Med sykkel til Stortinget
Men partiet hadde sitt store nasjonale gjennombrudd i 2013.
Tidligere WWF-leder Rasmus Hansson satte MDG på kartet, og kom inn som partiets første representant på Stortinget.

«Jeg elsker bomringen»
I 2015 fikk MDG sitt første møte med makt og posisjon, og ikke minst med Arbeiderpartiet som de gikk i byråd sammen med i Oslo.
Osloborgerne var delt i mottakelsen. I deler av byen var irritasjonen på MDG såpass stor at de ga grobunn for bompengepartiet fire år senere.
I 2019-valgkampen handlet alt om å være for eller imot bompenger, og miljøpartiet var tydelig for.
MDG, med Lan Marie Berg i spissen, ble en av valgvinnerne i lokalvalget i 2019.
Oslo-toppen markerte seieren med å utbryte «jeg elsker bomringen».

De grønne i grus
Mens partiet har gjort det sterkt i lokalvalg, har det gått mer trått i stortingsvalget.
I 2020 forsøkte partiet å appellere tydeligere til rødgrønne velgere ved å forlate blokkuavhengigheten, og si at de støttet Ap-leder Jonas Gahr Støre som statsminister.
På målingene foran 2021-valget lå MDG godt an til å klare å komme over sperregrensen.
Men det ble bare nesten.
Aldri har 3,9 sett mer brutalt ut.

Fra gulrot til gull
Kontrasten til årets valg kunne ikke vært større.
Vinneroppskriften ble en strategi der partiet har pekt tydelig på Støre som statsminister og oppfordret til taktisk stemmegivning for å få MDG over sperregrensen.
I tillegg har de bestemt seg for å trekke frem gulrøtter som skal gi folk et insentiv for å leve mer miljøvennlig, fremfor pisk.
Dette har blitt illustrert ved flere gulrot-stunt gjennom valgkampen.
Nå kan partiet rette snuten mot Stortinget med en langt større stortingsgruppe, og ferske krav.

Men hvilke partiet vil prioritere var Hermstad noe ordknapp om.
– Vi har noen tanker om det, sa Hermstad.
– Er det naturlig med noen gjennomslag knyttet til olje?
– Selvfølgelig, sa Hermstad.
Så spørs det hvordan samtalene med andre rødgrønne partiene utvikler seg de neste dagene.
MDG-krav
Dette er blant kravene MDG har kommet det siste halve året:
- Oljefondet ut av Israel
- Innføre 499-kroners månedsbillett på kollektivtransport – for hele landet.
- Full stans i nedbygging av natur
- Dobling av barnetrygden
- Gjøre det billigere og enklere å reparere, spise grønt og energieffektivisere, gjennom en rekke momskutt.
- Stenge åtte oljefelt før 2030: Statfjord, Draugen, Ula, Brage, Balder, Yme, Norne og Eldfisk
- Gratis skolemat til alle
- Sluttdato for bruk av hurtigvoksende raser av slaktekylling innen januar 2028.
- Større plass for slaktegris hvor målet på lang sikt er krav om uteareal.
- Utrede en ordning hvor dagligvarebransjen er med på å finansiere dyrevelferdstiltak.
- At regjeringen skal forhandle med EU om medlemskap