Matoma tilbake på gamleskolen for å gi sin helhjertede støtte

Dagen etter tordentalen på «Debatten» om at politikerne måtte se sjelene i lokalsamfunnet, var kampilden i Tom Stræte Lagergren, best kjent som artisten Matoma, på ingen måter slukket.

Tilbake på gamle trakter på Flisa i Åsnes kommune, der han selv gikk på skole, medgir han at det ikke er lett å tenke på at «hans» skole er truet.

– Det er hjerteskjærende å komme hit og kjenne på hvert enkeltindivid, og vite at hvis denne skolen blir lagt ned, så vil de bli berørt. Vi prater ikke bare om de som går på videregående nå, vi prater om alle som går på ungdomsskolen, alle som går på barneskolen.

• Hva er egentlig greia med skolestrukturen i Innlandet? Sjekk alle sakene samlet her.

Med hjerte for Solør

DJ-en og musikkprodusenten er kjent som en som ikke er redd for å vise følelser.

Og ikke bare har han beholdt Solør-dialekta, han har opp gjennnom årene hatt et bankende hjerte for hjembygda.

Så mye, at han tidligere i vår lovet en betydelig sum til en multimediaavdeling til det som blir del av Læringstunet i Solør, et nytt tun som skal knytte den nye barneskolen, ungdomsskolen og videregående skolen sammen.

– Hele ideen er å bidra på en kulturell måte, så barn og unge kan blomstre og vokse.

Multimediaavdelingen skal bestå av fem studioer der unge kan boltre seg med å skape musikk eller film, et undervisningsrom samt utstyr. Målet er å skape samhold der barn og unge kan uttrykke seg og kjenne mestring.

Men så er skolestedet Flisa ved Solør videregående én av seks skoler og skolesteder i Innlandet som foreslås nedlagt.

Det provoserer, og har gjort at han har kastet seg inn i nedleggingsdebatten med hud og hår.

– Tar du tilbudet fra ei bygd som allerede sliter, da er bygda død, slår han fast.

Sammen for utenforskap

Ifølge SSB er én av fem innbyggere i Solør-kommunene ufør, utdanningsnivået kan karakteriseres som lavt og i Åsnes kommune er det flere barn som vokser opp i lavinntektsfamilier sammenlignet med nasjonalt.

Konseptet bak Læringstunet er kommunens håp.

Her, på Flisa, bygger kommunen i samarbeid med næringslivet et tun mellom skolene med et kultursenter og et mestringsbygg med verksteder.

– Her inviterer vi hele samfunnet inn for å bruke dette i fellesskap, sier prosjektleder Madelaine Thomassen Brand.

Hun forklarer at kommunens våpen mot utenforskapet er å inkludere alle helt fra barneskolen og opp til videregående.

– Vi fjerner skottene mellom kommune og fylkeskommune, og samarbeider tett om elevene.

Men faller den videregående skolen fra prosjektet, vil de yngre elevene mangle rollemodeller som i praksis viser barna hvor viktig videregående skole er, mener Brand.

Med næringslivet på laget

Også næringslivet er involvert. Anita Madshus i Solør Næringshage ser for seg Læringstunet som en rekrutteringsarena for bedriftene.

– La oss si at næringslivet kommer inn i Læringstunet og er aktiv bidragsyter sammen med ungdommene, og jobber på tvers. Og ser at OK, du er kjempeinteressert i matte, hva kan vi gjøre sammen? Og så skape interesse for faget.

Det ser hun på som et vinn-vinn.

– Læringstunet er svaret på utfordringene vi står i som samfunn.

– Men det er mye kortere reiseavstand til andre videregående skoler fra Åsnes enn det er for eksempel i Nord-Gudbrandsdalen. Må ikke politikerne gjøre noen prioriteringer hvor Åsnes ikke kommer først i rekka?

– Hvorfor skal de da legge ned den som er nest-best i Innlandet, med de utfordringene vi har i vårt samfunn? Det klarer jeg ikke å forstå.

– Skolen er livsgrunnlaget

Det gjør heller ikke Tom Stræte Lagergren. Han trekker frem at i en kommune med store utfordringer er skolen desidert viktig:

– Det er jo der grunnlaget for et godt liv starter.

– Kan du forstå politikernes dillemma, når elevtallet går ned i Innlandet, og de mener noe må gjøres?

– Nei, svarer Lagergren kontant, og fortsetter:

– Det skal ikke gå ut over disse barna og unge. Det blir for dumt. Da svikter demokratiet.

• Behov for en pause fra skolestruktur? Hvil øynene på naturfotografens hyllest til naturen.

– Det handler om studiebredde

Leder av hovedutvalget for utdanninng i Innlandet, Joakim Ekseth (H), er ikke helt med på premisset om at lang skolevei bidrar til utenforskap.

– Det kan påvirke, men tallene er tydelig på at det handler om elevene får førstevalget sitt eller ikke. Et bredt og godt tilbud er det som vektlegges.

Han trekker videre frem at omlag 1000 av Innlandets 11.000 videregående-elever i dag bor på hybel, og at det er litt høyere gjennomføringsgrad blant de som bor på hybel eller internat.

– Så det er ingen ulempe. Det viktigste tiltaket for å redusere utenforskap er å få ungdommen inn og gjennom den videregående skolen. Vi ser at de som fullfører og består stort sett ikke havner i utenforskap.