Matoma har rett: Elendig idé å legge ned skolene

<-CAMILLA RØSTE

Elev, Dokka videregående skole

Jeg er en helt vanlig ungdom som går på Dokka videregående skole. Forslaget om at skolen skal legges ned kommer med utallige konsekvenser for ungdommer som meg.

Jeg vet at jeg ikke er alene om å være redd. Over hele landet frykter unge i distriktene at skolene våre skal legges ned.

Denne uken stod artisten Tom Lagergren, best kjent som «Matoma», opp for skolene i distriktene på «Debatten» på NRK. Han har selv vokst opp på Flisa, og vet hvor verdifullt det er å ha skolen nært.

«Se på alle menneskene. Det er sjeler i samfunnet vi snakker om», sa Matoma. Han har helt rett, og jeg er så takknemlig for at han stod opp for oss.

Han sa han var skuffet og lei seg, og det er han virkelig ikke alene om.

Hvis disse forslagene går gjennom, vil hverdagen vår bli helt forandret, på måter ingen av oss ønsker.

For selv om politikerne ser på skolene våre som noen tall på et regneark, handler det om så uendelig mye mer.

Skolen er stedet hvor vi plukker med oss ny kunnskap vi trenger på veien vår videre. Skolen er stedet hvor vi er med vennene våre.

Skolen er stedet hvor vi utvikler oss og opplever mestring. Og ikke minst: Stedet hvor vi tilbringer veldig mange timer i hverdagen vår.

Derfor er det en helt elendig idé å legge ned små skoler over hele Norge.

For det første blir det totalt rot i logistikken. Kollektivtilbudet i distriktene er ikke like godt som i byene. Noen steder går det faktisk bare én buss. Og mister du den, kommer du deg ikke på skolen.

Da er man mye mer sårbar når skolene ligger langt unna.

Større avstander betyr at vi vil miste mye tid til reising. Er det riktig at elevene skal stå opp 05:00 for å rekke skolen? Og komme hjem igjen sent på ettermiddagen?

I verste fall må man slutte på fritidsaktiviteter for å få kabalen til å gå opp. Alle trenger fritid, og det føles urettferdig å bli presset til å miste disse timene.

Og hva med elevene som sliter i noen fag, og ikke får nok fritid til å jobbe med dette hjemme? Når man kommer utslitt hjem etter en lang dag, og lang reise, så er det ikke rart at man skyver bort leksene i de tunge fagene.

Det kan føre til at snittet blir dårligere, og at man risikerer å ikke komme inn på det studiet man ønsker.

KJEMPER FOR SKOLEN: «Skal virkelig fremtiden til så mange unge over hele Norge ødelegges?», spør Camilla Røste. Foto: Privat

Vi mister også verdifulle timer med familien og vennene våre. Det er ikke sikkert at man har like mye overskudd til å være med dem når man har brukt mange timer av dagen på den lange reiseveien.

Årene på videregående er for mange de siste årene man bor hjemme, derfor er det ekstra vondt å vite at man kan få mindre tid med sine aller nærmeste.

Vi har også et godt miljø på skolen, og det kan føles veldig overveldende å bli presset til å gå på skole et helt annet sted.

Flere steder i landet må unge flytte inn på hybler i byer langt unna. Det er så klart fint og spennende for de som ønsker det, men mange vil og trenger å bo hjemme litt til.

Man kan ikke bare forvente at 15-åringer er klar for å flytte fra hjemmet sitt og tryggheten sin.

Skolen min er ganske liten, noe som er helt fantastisk. Små skoler gjør at elever og lærere er tett på hverandre, og blir godt kjent. Det gir en kjempestor trygghet.

Hvis jeg skulle byttet til en større skole hadde jeg følt meg mye mindre, og det tar lang tid å bygge opp et slikt bånd vi har til lærerne våre på vår lille skole.

Det er også lettere for både lærere og ledelsen å ta hensyn til og følge opp hver elev når vi ikke er så mange. Så en overgang til en ny skole hadde definitivt påvirket både trivselen og karakterene våre.

Hvorfor skal man ødelegge noe som allerede fungerer så godt? Hvorfor skal man gipse et bein som ikke er brukket?

Jeg har alltid ønsket å komme tilbake til Dokka som voksen, og at barna mine skal få et lokalt og godt utdanningstilbud. Men disse planene blir ødelagt hvis skolen min ikke består.

Dette er konsekvensene som kan komme for meg, men det finnes vel flere helt vanlige ungdommer som meg? Skal virkelig fremtiden til så mange unge over hele Norge ødelegges?

Jeg håper svaret er nei.

Psst... bli med på skrivekonkurransen vår!

Er det noe som plager deg, eller som du skulle ønske var annerledes? Noe du kunne «rantet» om i en evighet?

Eller noe som gjør deg så glad at du vil fortelle det til oss og verden?

Vi vil høre din mening!

Nå kan alle mellom 15–29 sende inn sin mening til vår skrivekonkurranse.

Vinneren får et gavekort på 5000 kroner.

Frist 31. oktober. Les mer om hvordan du deltar her.