Massivt droneangrep mot Russland: – Ukrainerne viser at de kan bite fra seg

– 32 droner som hadde kurs mot Moskva, ble skutt ned, skriver Moskva-ordfører Sergej Sobjanin på Telegram søndag morgen.

Ukraina sender jevnlig droner mot hovedstadsområdet. Men dette er det største angrepet mot Moskva-regionen gjennom krigen, ifølge Reuters.

Totalt ble det skutt ned rundt 70 droner over seks forskjellige russiske regioner søndag, ifølge Russlands forsvarsdepartement.

Gjennom natten sendte Russland på sin side 145 droner mot Ukraina, ifølge myndighetene. 62 ble skutt ned.

I tillegg til Moskva, var de ukrainske angrepene rettet mot Tula, Brjansk, Kaluga, Orjol og Kursk, som alle ligger mellom Moskva og grensen til Ukraina. Ukrainske myndigheter sier at de blant annet angrep ammunisjonslager.

Krever at Russland går hardere til verks

Guvernøren i Moskva-regionen, Andrej Vorobjov, kaller det et «massivt droneangrep». Han skriver på Telegram at droner som ble skutt ned, førte til skader på bygninger i byer utenfor Moskva, blant annet Ramenskoje.

– En 52 år gammel kvinne ble skadet av restene. Hun ble sendt til sykehus med brannskader på ansiktet, halsen og armene, skriver Vorobjov.

Foreløpig er det ikke kommet meldinger om flere skadede i Russland.

Tre flyplasser i Moskva-regionen ble midlertidig stengt som følge av angrepet. Flyvninger har nå startet opp igjen.

Moskva-innbyggere som NRK har pratet med søndag morgen, sier at angrepene fra Ukraina ikke bekymrer.

– Men det er på tide å gå hardere til verks mot Ukraina, sier Aleksandr til NRK.

Aleksandr mener at verden ble skremt da Nord-Korea sendte soldater til Russland for å hjelpe i krigen mot Ukraina.

– Vi trenger nok mer sånt, sier Aleksandr.

En annen mann som NRK møter i Moskva, Konstantin, mener Russland må finne mer effektive måter å bekjempe droneangrepene på.

– Det bør være mulig å bruke elektronisk krigføring for å stoppe dronene mye tidligere, sier Konstantin til NRK.

Elektronisk krigføring kan for eksempel være å bruke virkemidler for å ramme elektronikken i droner og sette dem ut av spill.

Men heller ikke Konstan lar seg skremme av de ukrainske droneangrepene.

– Snart blir det kanskje ikke mer å angripe, sier han og antyder at det kan være fare for at krigen i Ukraina skal utvikle seg til en atomkrig.

– Biter fra seg

Det er ikke tilfeldig at Ukraina gjennomfører et stort angrep nå, mener Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høyskole.

– Det er jo en måte for ukrainerne å vise at de kan bite fra seg, og at russerne ikke styrer hele agendaen, sier han til NRK.

Det omfattende droneangrepet skjer bare noen få dager etter at Republikanerne og Donald Trump vant presidentvalget i USA. Mange venter nå på å se hva dette betyr for krigen i Ukraina og USAs støtte til det krigsherjede landet.

Røseth tror ukrainerne vil vise at krigen ikke utelukkende foregår på Russlands premisser. Han peker på at Ukraina invaderte grenseregionen Kursk noen måneder før valget i USA.

I tillegg kan angrepet ha en psykologisk dimensjon overfor Russlands president Vladimir Putin, andre russiske ledere og den russiske befolkningen.

– Det viser at krigen også påvirker det russiske samfunnet, sier Røseth.

Rekordstort droneangrep mot Ukraina

Men angrepet er ikke bare symbolsk, mener Røseth. Han peker på at Ukraina flere ganger har klart å angripe russiske lagre med ammunisjon og militært utstyr.

– Det kan bidra til å svekke den russiske krigsevnen, sier Røseth.

Russland sendte gjennom natten 145 droner mot Ukraina, skriver det ukrainske luftforsvaret på Telegram. De kaller det et «rekordhøyt antall droner».

– Odesa og andre regioner led som følge av okkupantenes angrep. Leilighetsbygninger og privat eiendom ble skadet. Ingen ble drept, skriver luftforsvaret.

Minst to personer er skadet i angrepet mot Odesa, ifølge Reuters.

62 droner ble skutt ned rundt hovedstaden Kyiv og havnebyen Odesa i sør, i tillegg til en rekke andre steder, ifølge luftforsvaret. De føyer til at ytterligere 67 droner «gikk tapt i ulike regioner i Ukraina», mens noen også fløy inn i luftrommet til Moldova og Belarus.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: