Marstein har helt rett

<-Mathias Solli

Student og nestleder for Indre Fosen Arbeiderparti

«Jeg skulle ønske jeg kjente min bror som hans cookiesEn informasjonskapsel, ofte kalt cookie, er en liten tekstfil som lastes ned og lagres på brukers datamaskin når brukeren åpner en nettside.», rapper den norske artisten Marstein på sitt nye album.

I låten beskriver han egen generasjon som slaver av skjermen.

Han har helt rett.

Jeg er sikker på at mobilen min kjenner meg bedre enn mine aller beste venner – med alle cookies og brukere og annen data.

Kanskje ikke så rart heller.

Jeg er syv timer på mobilen hver dag, og bruker ikke en brøkdel av så mye tid med mine beste venner.

Det er egentlig sensasjonelt at en av de største artistene og forbildene for dagens unge setter ord på en følelse av sinne mot skjermen.

Samtidig finnes det popkultur som er negativ til skjerm, algoritmer og sosiale medier. Som NRK-serien Avlogga, fenomener som «digital detox» og den dumme telefonens tilbakekomst.

Unge kjenner på digital avmakt. Samtidig har det blitt kult, eller i hvert fall kulere, å si nei til skjerm.

Det burde vært et folkeopprør mot skjermen. Kanskje spesielt i generasjonen jeg hører til.

Vi som har vokst opp med skjerm, men blir voksne før samfunnet kanskje, forhåpentligvis, endelig, nå setter flere grenser for barn.

Vår generasjon burde vært forbanna.

Forbanna på at gigantiske tek-selskaper, russiske propaganda-boter og det som verre er, spyr oss ned med detaljmålrettet innhold laget for at akkurat DU skal få et behov.

Et behov for å kjøpe noe nytt, melde deg inn i kundeklubben eller sympatisere med Russlands krig i Ukraina.

Hvis noe er gratis så er du ikke kunden, men produktet.

Det har aldri vært mer sant enn på sosiale medier. Du får stimuli, og betaler med data om deg og dine venner sitt liv. Adferd, preferanser, og informasjon.

Dataen blir så solgt videre for å påvirke deg og for å gi deg enda mer målrettet innhold. Jeg tror vi har godt av å minne oss selv på sosiale medier sin forretningsmodell.

Regjeringen får til å føre en høy fane mot skjermen. Reell aldersgrense på sosiale medier og å ta skjermbruk i skolen på alvor er nødvendig og på tide.

Jeg tror det er veldig bra for barna som vokser opp nå, men det hjelper ikke ungdom og voksne som styrer vår egen skjermtid og fortsatt sitter med katta i sekken.

Voksne er også avhengig og får mindre tid, dårligere søvn, mer stress og mer ensomhet.

Så er det nok ikke en god idé å innføre nasjonal skjermtid for voksne heller, så vi må nesten gjøre noe med problemet selv.

Man kan ikke forvente at 12- 14- eller kanskje til og med 16-åringer skal klare å begrense seg helt selv. Som med alt annet.

Men kan vi forvente det av 18- 25- og 30-åringer? Vi har nesten ikke noe valg.

Også for godt voksne som kun er på Candy Crush og Facebook så er det feige lag.

Storkapitalen og fingerspissjusterte algoritmer mot enkle hjerner som bare vil koble litt av på dopausen eller før leggetid. Når i tillegg hele resten av samfunnet er på nett, ja da er det praktisk talt umulig å komme seg unna.

Unge i dag burde egentlig stilt seg utenfor hovedkontorene til Meta og ByteDance og forlangt hensynsfulle algoritmer, og å få tilbake tiden vi har mistet. Men så har vi jo sløst den bort selv.

Om ikke fullt så revolusjonært så er «Cookie» av Marstein kanskje et godt tegn på tidsånden. Det er trendy å ikke være skjermslave.

Foto: Marina Demidiuk / Shutterstock

Norsk rap handler om å ikke være på TikTok, og det må vi gi to tomler opp til. Mitt håp er at dette er starten på et selvstyrt oppgjør med tiden vi kaster bort på mobilen.

At unge i fremtiden frigjør seg fra skjermen på en måte som politikken ikke kan gjøre uten å gå for langt inn i privatlivet.

Cookiene kjenner din beste venn bedre enn du gjør. Det burde gjøre oss forbanna nok til å gjøre noe med det.

Dessverre er det omtrent umulig å delta i samfunnet uten å bruke store deler av livet på sosiale medier. Det betyr at om det skal komme et oppgjør – dersom det skal bli sosialt akseptert å legge bort skjermen – må hele samfunnet være med.

Derfor er det fantastisk at en 22 år gammel rapper tar et oppgjør med skjermen.

Kanskje det er starten på en ny bevegelse? Hvor vi er kritiske til hvor mye tid og informasjon vi gir gratis fra oss? Kanskje.