Mange synes det er ok når influ­ensere blir jekket ned

Er det noe helgens feide mellom restaurant Grotto og influenserne Vita og Wanda Mashadi viste, så er det dette: En betydelig andel av folk der ute synes det er helt ok når influensere blir jekket ned litt.

Ståket begynte da tvillingene kom med haranger på Snapchat over at servitøren hadde bedt dem legge vekk blitslampen de hadde tatt med for å fotografere maten. Jentene hevder de ble ropt til, restauranten og noen av de andre gjestene sier noe annet. Uansett mente Vita Mashadi at de var blitt dårlig behandlet, og kalte servitøren for en taper.

Internett har ikke overraskende elsket saken. Raskt oppstod det memes med bilder av forskjellig flombelysning og antydninger om at Vita og Wanda er på besøk. Der saken blir omtalt, er det Grotto som får mest støtte.

Episoden på Grotto tjener i det hele tatt til å bekrefte manges oppfatning om influensere, slik den kommer frem i sosiale medier. Parodien på en influenser er at det er snakk om en selvutnevnt stjerne som hever seg over normene og reglene som gjelder for andre, og som forventer å bli gjort til lags.

Når Vita Mashadi raser mot servitøren, fordi «Bilder er jobben min, kompis», bidrar hun ikke til å dempe inntrykket av at influensere er en gjeng som plasserer sine egne behov øverst i hierarkiet.

Men forholdet mellom restaurantbransjen og influenserne er vanligvis langt mer harmonisk enn dette. For det er forskjell på influensere. Begrepet rommer alt fra folk som du mer eller mindre følger rundt i hverdagen, mens de publiserer alt de gjør, til dedikerte nerder og fagfolk som stort sett holder seg til sine felt.

Det har vært et spenningsfylt forhold mellom restaurantanmelderne i de tradisjonelle norske mediene og kokker og restauranteiere. Sistnevnte har ikke alltid har følt seg forstått på trykk, for å si det forsiktig. For mange har det vært kjærkomment med flere og yngre stemmer.

Folk som Paal Grung i Bergen, som tydelig merker sponsede innlegg, Anders Husa og Rune Rake har skrevet om mat over lang tid og har kommet til å bety mye for meningsfloraen.

En av Norges suksessrike restauranteiere forteller meg at han kan streve med å få oppmerksomhet etter mange års drift. Verken han eller restauranten har noen nyhetsverdi som gjør dem interessant for mediene. Å jobbe med et reklamebyrå er dyrt og tar tid. Da er det bedre å betale en influenser for å lage en reel, og minne en ung og nysgjerrig målgruppe på at restauranten finnes og er bra.

Men den nye matoffentligheten kommer naturligvis med sine utfordringer. Der restaurantkritikerne blir lønnet av mediet de skriver for, må influensernes inntekter komme annetsteds fra. For følgerne som ser bilder og reels fyke forbi, er det ikke alltid glassklart hva som er influensernes egne mening og hva de er betalt for å si.

Når knuffingen på Grotto, som tvillingene etter alt å dømme oppsøkte på eget initiativ, har fått så stor oppmerksomhet, har det imidlertid også å gjøre med noe annet. Debatten er, på sitt vis, fellesskapsfremmende. Mange har vært i den situasjonen der de har fått en opplevelse skjemmet av andre som tar seg til rette.

Kanskje har de hatt en sidemann på kino som har snakket høyt gjennom hele filmen, kanskje har de fått et flysete i nesen av passasjeren foran. Kanskje har de nettopp opplevd at de på nabobordet gjør noe som bryter ned stemningen og restaurantfortroligheten de hadde ønsket seg.

Uansett skaper nok dette følelsen av at de som klager på søsknenes oppførsel, trer inn i en klubb, en klubb som forsvarer det å ta hensyn og holde seg til oppleste normer.

TV 2 har skrevet om at søstrene også har fått direkte trusler etter klagen på Grotto, noen av dem rasistiske.

Tydeligvis er det også noen som lar seg provosere mest av at jentene kan oppfattes som fremmede, som noen som kommer utenfra og hevder seg for mye. Det er deprimerende.

Influenserne har albuet seg inn i offentligheten og gir ingen tegn til å forlate den med det første. Hendelsen på Grotto i helgen var ikke stor, men viser en ny offentlighet der kjørereglene ennå ikke har blitt ordentlig etablert. Nettopp derfor er det ikke alltid den beste taktikken å insistere på forkjørsrett.