Makabre funn av reinsdyr: – Sjokkert av at vi har funnet så mange

– Jeg må jo si jeg blir sjokkert av at vi har funnet så mange. Det er bare trist.

Det sier Audun Narvestad, marinbiolog og seniorrådgiver i Salt, en forsknings- og kunnskapsbedrift med base i Lofoten.

Som en del av det nasjonale ryddeprogrammet Rydd i tide, har Salt bidratt med å rydde kysten av Svalbard for søppel.

I fjor begynte de å systematisere noen helt spesielle funn som bekymret dem.

Reinsdyr som har satt seg fast i garnrester og dødd.

– Reinsdyrene som setter seg fast i større gjenstander vil enten dø av utmattelse eller underernæring. Samtidig er de også et enkelt bytte for isbjørn, forklarer Narvestad.

I løpet av ryddetoktet i fjor fant de 20 svalbardrein som hadde endt sine dager fast i marint søppel. I år fant de 19.

I snitt har forskerne funnet et dødt reinsdyr per 3,5 kilometer med kystlinje. Svalbard har en kystlinje som strekker seg flere tusen kilometer.

– De 39 reinsdyrene vi har funnet er bare på et lite område, sånn sett. Vi frykter er at hele lokale bestander trues av dette, sier Kjersti Eline Tønnessen Busch, daglig leder for Salt.

Dette er første gang funn av Svalbardrein som har satt seg fast i marint søppel blir så grundig registrert.

Forskerne fra Salt skal nå gjøre analyser av gevir og tenner, for å prøve å forstå bedre hva som har skjedd.

Også Polarinstituttet er koblet på. Ifølge Busch har de blant annet en teori om at dette kan være en utfordring også på Grønnland.

Mye søppel i uberørt natur

Marin forsøpling langs kysten er nemlig en enorm utfordring, selv på de mest uberørte områdene i verden.

– Det er en tankevekker at det ikke bare er livet i havet som påvirkes av vårt marine avfall, men også livet på land, sier marinbiolog Audun Narvestad.

– Vi er nødt til å gjøre noe med utslippene av plastsøppel i havområdene våre. Det er enkelte næringer som jeg mener må jobbe spesielt med dette.

Mangler god oversikt

Harald Steen er forskingsdirektør i Polarinstituttet. Han sier at det er alvorlig for naturen at søppel fra menneskene er en så stor risiko for ville dyr.

– Også isbjørn som henger seg fast i fiskeriredskap. Men det blir gjort mye lokalt for å rydde opp i dette.

For det er ikke bare rein på Svalbard som vikler seg inn i det mennesker etterlater seg.

Forskere har funnet rester av hval, sel, andre sjøpattedyr og fugler.

– Vi finner også sau innvikla i tauverk og fiskenøter på fastlandet, sier Snorre Sklet, seniorrådgiver i Salt og programleder for Rydd i Tide.

– Langs hele kysten finner vi store mengder plastsøppel. Vi har ingen gode registreringer for hvor stort problem dette utgjør for dyrelivet. Ennå.

– Blir de som forsøpler stilt nok til ansvar, tenker dere?

– Nei.

Men forskerne har data om kildene til forsøplinga fra enkelte strender som de rydder årlig og gjør plukk-analyse av.

Her har de funnet ut at søppelet som utgjør en fare for pattedyr i stor grad kommer fra fiskeri, havbruk og sjøfart.

Og noen av de aktuelle aktørene tar grep.

Norges Fiskarlag: – Næringa betaler

Norges Fiskarlag er en stor aktør i fiskerinæringa. I 2022 lagde de en handlingsplan for å jobbe mot marin forsøpling som gjelder til i år:

Siden planen ble utarbeidet forteller seniorrådgiver Maria Pettersvik Arvnes at de har vært med på å gi innspill til nye regler for mottak av avfall i havner til Skipsavfallsdirektivet.

Arvnes viser også til egne ryddeaksjoner for eksempel i Hardangerfjorden nå i høst.

– I tillegg har vi en sponsoravtale med Hold Norge rent. Men det blir aldri nok. Det er alltid behov for å rydde avfall som ligger langs norskekysten. Spørsmålet er bare hvem som skal finansiere det.

Fiskeridirektoratet har ansvaret for å rydde opp fiskeriredskap på sjøbunnen, men de har ikke ansvar for utstyret når de flyter på land.

Kommunikasjonsrådgiver Olav Lekve oppfordrer de som er på sjøen, enten det er yrkesfiskere eller fritidsfiskere, til å ta vare på utstyret, slik at de ikke mister hele eller deler av utstyret.

– Det er bekymringsfullt når det blir et dyrevelferdsproblem, sier han.

Cecilie Lind, daglig leder i Handelens Miljøfond, er tydelig på at det er andre viktige grep å ta.

– Det er bare én ting å gjøre; Du kan ikke lære dyrene å holde seg unna, så vi må rydde, I tillegg må plastforbruket ned, og så må plastlekkasjer stanses, sier Cecilie Lind.

Hun mener det også er viktig at søpla fjernes fra naturen før den blir brutt ned til mikroplast.

– Alle som bidrar med plastlekkasjer til havet bør jobbe for å stanse egne lekkasjer og ikke minst være med på å finansiere oppryddingen av plasten som allerede er i naturen.