Brått er også vårt forhold til USA blitt et argument for å gå inn i EU. I tillegg til trusselen fra Russland.
Lørdag 11. januar kl. 14:52Donald Trumps uttalelser om å gjøre USA større, denne gangen i faktisk størrelse, er skremmende. De siste dagers hendelser har gjort spørsmålet om norsk EU-medlemskap enda mer aktuelt.
USAs påtroppende president har åpnet for å kjøpe Grønland fra Danmark, ta over Panama-kanalen, og gjøre Canada til en del av USA. Trump truer danskene med særlig høye tollmurer dersom de ikke gir etter. Han utelukker ikke engang bruk av militære virkemidler, hverken når det gjelder Grønland eller Panama. Det er ikke til å tro.
Det er på tide å ta den store samtalen om hvor Norge hører til i verden. Hvem vi skal være sammen med i årene fremover. Hvordan vi skal holde oss tryggest mulig i urolige tider.
Sverige og Finland
Russlands invasjon av Ukraina for snart tre år siden fikk våre to nære naboland, Sverige og Finland, til å endre sin utenrikspolitikk totalt. Nærmest over natten.
De søkte begge om medlemskap i NATO, alliansen de hadde stått utenfor under hele den kalde krigen, i tiårene etter andre verdenskrig. Daværende Sovjetunionen sto mot Vesten, ledet an av USA. Begge parter hadde nok atomvåpen til å utslette den andre parten - flere ganger.
Sverige og Finland valgte den gangen å være nøytrale. Det har alltid vært nærmest opplest og vedtatt at de to landene aldri ville gå inn i NATO. Før det plutselig skjedde. Fordi verden var blitt et farligere sted.
Felles interesser
Med Russlands invasjon av Ukraina var verden blitt farligere, også for Norge. Men i motsetning til våre naboland, fikk vi ingen omfattende diskusjon om hvorvidt vi burde tenke nytt og annerledes om hvor vi hører hjemme. Om vi nå trengte enda sterkere bånd til andre land. I tillegg til de båndene vi allerede hadde.
Med Trump på vei inn i Det hvite hus, har behovet for den store samtalen om vår plass i verden, blitt enda mer påtrengende.
USA har alltid vært garantisten for vår trygghet. Forhåpentligvis vil det fortsatt være slik, også etter at Donald Trump tar over som USAs president senere denne måneden.
Hvorfor? Fordi både vi og amerikanerne vil ha interesse av å videreføre det nære forholdet mellom oss. Samarbeidet mellom Norge og USA om forsvar og etterretning er sterkt og dypt. Særlig i nordområdene, der Russland har store deler av sine kjernefysiske våpen, rett over grensen fra Norge.
Bedre rustet i EU
Vår geografiske plassering innebærer at USA alltid vil ønske å være tett på Norge. Det endrer seg ikke selv om USA får en uforutsigbar president, med et helt annet syn på internasjonal lov og rett enn noen amerikansk president før ham.
Men likevel er det all grunn til å sørge for at Norge har flere å lene seg på dersom vi havner i alvorlig trøbbel. I verste fall i form av krig. Men også ved den typen angrep vi allerede opplever, både her og i våre naboland. Som kutting av kabler i Østersjøen, hacking og påvirkningsoperasjoner.
Vi vil stå langt bedre rustet i møte med slike trusler dersom vi er med i EU. Det sikkerhetspolitiske samarbeidet innad i unionen blir stadig sterkere. Samtidig, dersom USA under Trump vender enda mer av sin oppmerksomhet mot Kina, vil også det rene forsvarssamarbeidet i EU bli mer omfattende.
Trenger politisk lederskap
I en slik situasjon blir vi ekstra sårbare utenfor EU. Med Trumps varslede tollmurer og mulige handelskrig risikerer vi på toppen av det hele å havne i en skvis mellom to blokker, med USA på den ene siden, og EU på den andre. Mellom et USA som vender seg innover i seg selv, og et EU som svarer med å skalke lukene.
I tider som dette trenger vi politisk lederskap. Vi trenger ledere som våger å ta de vanskelige debattene. Som viser vei.
Forsvarsløftet, som Stortinget enstemmig vedtok i fjor, er en god start. Det innebærer økte bevilgninger til forsvaret gjennom de neste 12 årene.
Men vi må uansett ta mer ansvar for vår egen sikkerhet i årene fremover. Både vi og resten av Europa. For Norges del er det tryggeste å stå sammen med Europa. Fullt og helt.
Hør Giæver og Gjengen:
Les også: Uhørt press mot Danmark
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.