Må dette bli nok et sted for de rike over 50 år? Ap krever større mangfold.

Planene for Grønlikaia er stanset på grunn av høyder. Ap er mer opptatt av hvem som skal bo der. Nå ber de om ti prosent kommunale boliger.

Grønlikaia er stanset på grunn av høydene. Andre ting ved området bekymrer Ap og SV mer. Illustrasjon: Team Grønlikaia

Grønlia er Bjørvikas siste kremtomt. Eieren, HAV eiendom, har jobbet med planer i årevis. Men planen de nylig sendte Plan- og bygningsetaten (PBE), ble avvist på grunn av for store høyder.

Avslaget er påklaget. Men på Rådhuset er Arbeiderpartiet mer opptatt av beboerne i husene enn høydene.

– Det viktigste er hvem som skal bo der. Å sikre at vi ikke får et nytt Tjuvholmen med bare rike over 50, sier Tamina Rauf. Hun er fraksjonsleder for Ap i Byutviklingsutvalget og frykter at HAV ikke tar høyde for hva som må til for å legge til rette for mangfold.

– Jeg vil ha en kul by. Vi må ha plass til barn og unge og ulike bakgrunner. Mangfold kommer ikke av seg selv, sier hun.

Viktig med beboermiks

Sammen med gruppeleder Marthe Scharning Lund spiller hun nå inn flere forslag de mener kan bidra til mangfoldet.

– HAV har hatt gode metoder for medvirkning og tatt noen gode grep. Men dette er en av Norges dyreste tomter. Da må vi se hva vi likevel kan gjøre for at folk med ulik bakgrunn skal bo sammen, sier Scharning Lund.

– Vi må passe på at det blir aktivitet hele døgnet. Hvis alle jobber åtte til fire på kontorer andre steder, kan det bli stille store deler av dagen.

De starter med studentboliger, noe som allerede ligger inne i planen.

– Studenter bidrar til nærmiljøet på en unik måte med et lekent og levende byliv, sier Rauf.

Hun vil ha en høy andel studentboliger, selv om høydene og arealet blir redusert.

Planene for Grønlikaia er stanset på grunn av for høye bygg. Mange frykter også en ny «gyllen getto». Illustrasjon: Team Grønlikaia

Kjøpe 150 boliger

Men for å få en best mulig beboermiks, ønsker de en avtale der kommunen har forkjøpsrett på ti prosent av boligene. En slik finnes allerede på Filipstad.

– Det vil bety 150 boliger der vi kan få inn folk som ikke kan kjøpe her i utgangspunktet, sier Scharning Lund. Hun ser for seg både kommunale utleieboliger og nye boligkjøpsmodeller.

– Det kan bidra med folk som vil bruke området på ulike måter. Og mennesker med ulik bakgrunn kan ha nytte og glede av det, sier Rauf.

– Men bør kommunen kjøpe i den aller dyreste bydelen?

– Vi kjøper på Montebello. Det skal være kommunale boliger i hele byen, sier Scharning Lund.

De to viser til et lovforslag som kan gjøre det mulig for kommunen å bestemme eierform for nye boliger. I så fall vil de ha en høy andel borettslag som de mener vil føre til mindre utleie, mer stabile bomiljøer og gode nabolag.

Et sted å reise til

De vil at Grønlia blir et bra sted å bo. Men også et sted folk fra hele byen vil oppsøke.

– Oslo har mange grønne flater. Men vi trenger flere som innbyr til aktivitet. Som ballbinger og basketbaner, sier Rauf. Men forsikrer at det ikke er her vi skal ta kunstgressdebatten.

Er en grønn øy og allmenninger nok til å tiltrekke barnefamilier og andre besøkende fra hele byen? Illustrasjon: Team Grønlikaia

Nå vil de gå i dialog med HAV for å få det til.

– Kommunen må ta en aktiv rolle i denne siste delen av Bjørvika, sier Scharning Lund.

– Hvorfor gjorde dere ikke dette da dere satt i byråd selv?

– Det er først nå det foreligger en plan vi kan ta stilling til.

SV har allerede spilt inn krav om 25 prosent ikke-kommersielle boliger når den siste delen av Fjordbyen bygges ut.

Professor og boligforsker Gro Sandkjær Hansen, mener forslagene er gode. Men krever sterk politisk vilje å gjennomføre.

– Oppkjøp av ti prosent av boligene vil belaste kommunens budsjetter – og krever en tydelig prioritering, sier hun.

Glad for innspillene

Adm dir. i HAV eiendom, Kjell Kalland, er glad for innspillene.

– Vi må bygge det Oslo trenger. Arbeidsplasser, kultur og selvsagt boliger.

At kommunen vil kjøpe boliger, mener han er bra. Og de står fritt til å bruke dem som de vil.

– Men ifølge loven må de betale markedspris. Så skal de bli rimelige, må noen subsidiere. Men det må politikerne ta stilling til, sier han.

Disse høydene ble for mye for Plan- og bygningseateten, som ikke vil behandle planen. Vedtaket er påklaget. Foto: Team Grønlikaia

– De ønsker også bedre uteområder for barn og unge?

– Vi har jobbet mye med det og lager mye større fellesområder langs sjøen enn det som lå i reguleringsplanen, sier han.

Og tilføyer:

– Men alt krever plass. Når vi prioriterer lavere bygg og fellesarealer, kommer motsatsen: Høyhusene.