«Nå vet jeg hvordan det er å være midt i en medieorkan. Ulveflokken er ute etter meg, og det blir beintøft å forsvare seg.»
Dagboknotatene fra 2012 fikk følelsene fra den gang til å velle opp på nytt, forteller tidligere SV-leder Audun Lysbakken. «Retraumatiserende», er ordet han bruker.
– Jeg har hatt viktige maktposisjoner i samfunnet og må forvente kritikk. Men de ukene der var et komplett mareritt, sier Lysbakken.
Han har ett år igjen før han trer ut av Stortinget og rikspolitikken. Denne uka gir han ut sine memoarer. «I alle dager» – er en bok om årene hans i toppen av norsk politikk.
Der skriver han om saken som endte med at han trakk seg som barne- og familieminister og forteller hvor rasende han var på Jens Stoltenberg i dagene etter avgangen.
– Hvorfor fortelle om dette nå, nesten 13 år etterpå?
– Jeg ønsker at min versjon skal finnes, men det kanskje viktigste er å bidra til en debatt om medienes makt. Om hvordan det er når blodtåken senker seg og mediestormene virkelig setter inn, sier han.
Gjorde feil
I et nøtteskall handlet skandalesaken om bevilgninger på 154.000 kroner fra det SV-styrte Barne- og familiedepartementet til organisasjonen Jenteforsvaret. Pengene skulle finansiere selvforsvarskurs for jenter.
Problemet var at organisasjonen var tilknyttet SVs ungdomsparti Sosialistisk Ungdom og at midlene ifølge Finansdepartementet burde ha vært utlyst. I tillegg havnet Lysbakken også i en habilitetssak knyttet til stiftelsen Reform.
Og da det viste seg at alle dokumenter i Jenteforsvar-saken ikke var offentliggjort, slik han hadde forsikret offentlig, nådde kritikken et nytt nivå.
– Jeg gjorde en kjempestor feil. Jeg sa vi har ingenting å skjule, at vi skal legge fram alt. Og så viste det seg bare å være ekstremt mye vanskeligere enn jeg hadde trodd, å finne alt av omtale av en sak i et departements enorme papirmølle, sier Lysbakken i dag.
– Men du har selv brukt ordet ansvarskultur mange ganger. Innebærer ikke det at man må tåle å få kritikk hvis man har gjort noe feil?
– Jo, politikere skal få kritikk hele tiden. Men ansvarskultur må ikke innebære at det å ta ansvar blir det samme som å innrømme at du er en banditt eller en skurk.
«Alt brøt sammen»
NRK har fått lese kapittelet der han omtaler de intense ukene i 2012. Da han sto midt i mediestormen og kjempet for å overleve som barne- og familieminister, samtidig som han ble far på nytt og jobbet hardt for å bli SVs nye leder etter Kristin Halvorsen.
«Jeg begynte å føle meg jaget», skriver han i boka. En dag yngstejenta attpåtil fikk omgangssyke ble en utmattet Lysbakken bare liggende på baderomsgulvet.
«Jeg var tom for krefter, vrengt ut og inn, det hele var jævlig og jeg følte at alt brøt sammen, jeg orket bare ikke å reise meg fra det gulvet.»
– Saken utviklet til å bli et slags karakterdrap på meg. Med masse skriverier om min personlige moral. Mine motiver, sier Lysbakken.
– Hvordan har disse erfaringene påvirket ditt møte med andre politikere som har stått i stormen da?
– Jeg har prøvd å opptre ryddig overfor andre. For eksempel under habilitetssakene i fjor, ved å understreke at det ikke var en dom over statsråders eller den tidligere statsministerens moral eller karakter, kun en vurdering av sakenes innhold og alvorlighet, sier han.
– Voktere av moral
Lysbakken oppfatter at mediene ofte gjør politiske skandalesaker om til spørsmål om personlig moral. Det gjør blir belastningen unødvendig stor og fører til at mange kvier seg for verv i toppolitikken, mener han.
– Det er ikke sikkert at vi er tjent med at det bare er de mest tjukkhudede som skal styre oss, sier Lysbakken.
Han understreker at mediene spiller en avgjørende rolle i å avsløre regelbrudd fra maktmennesker.
– Men det er grunn til å advare mot at det glir over til å bli en form for voktere av moral og millimeter, sier Lysbakken.
– Er det ikke en fare for at du nå bidrar til å bagatellisere skandalene vi har hatt i norsk politikk i åra som har gått?
– Nei. Det jeg advarer mot, er den mekanismen som lett inntreffer når blodtåken senker seg. Da blir kravet til etterrettelighet, til å tenke over menneskene på den andre siden, svekket.
Rasende på Jens
I boka skriver han om familierådet med kona Siv, om hyppige krisemøter med statsminister Jens Stoltenberg og om SV-veteran Erik Solheim, som forgjeves forsøkte å få ham bort fra tanken på å gå av som statsråd.
Da beslutningen likevel ble fattet mandag 5. mars 2012, sier Lysbakken at det var hans egen avgjørelse og at det var ham som informerte Stoltenberg.
– Vi hadde fra før en god tone, og min respekt for ham vokste i årene jeg satt i regjeringen hans. Jeg ble likevel kraftig provosert da han dagen etter avgangen gikk ut i mediene med en ordbruk som framstilte saken som mer alvorlig enn jeg mente den var, skriver Lysbakken.
Og da medieoppslag med anonyme Ap-kilder framstilte det som at Stoltenberg ville ha tvunget fram avgangen uansett, ble Lysbakken opprørt.
«Heller enn å bidra til at SV og jeg kunne komme helskinnet gjennom vår vanskeligste uke, delte Ap ut et spark mens jeg lå nede. Det var skikkelig dårlig gjort, og jeg ble rasende på Jens», skriver han.
NRK har vært i kontakt med Jens Stoltenberg, som ikke ønsker å kommentere Lysbakkens framstilling.
Grunnleggende problem
Lysbakken mener episoden illustrerer et grunnleggende problem ved den rødgrønne regjeringen:
«Vi kunne ikke stole på at det største partiet stilte opp for partnerne side når vi var i trøbbel», står det i boka.
– Min reaksjon mot Jens den gangen handlet vel aller mest om at dette var et valg SV og jeg hadde tatt selv. Kildene fra Ap bidro til å gi et annet inntrykk. Det synes jeg var veldig unødvendig, og jeg ble veldig opprørt over det.
– Du skriver at det var en illustrasjon på et grunnleggende problem ved den rødgrønne regjeringa?
– Jeg tror egentlig alle tre partier er enige om at det var en stor utfordring i de rødgrønne årene med anonyme kilder og mye kritikk fram og tilbake. Det var en kultur som vi var opptatt av å få endret hvis vi skulle danne ny regjering i 2021. Og som jeg for så vidt har inntrykk av at Jonas Gahr Støre har tatt tak i, sier Lysbakken.
Publisert 14.10.2024, kl. 06.45