Ludvig demonstrerer alene: – Jeg har stengt veien

Loga sámegillii.

Kontrasten fra Rognlis ensomme sivile ulydighetsaksjon til Fosen-aksjonene eller Repparfjord-aksjonene kunne kanskje ikke vært større.

Aksjonene til støtte for reindriftssamene på Fosen og mot dumping av gruveavfall i Repparfjorden tiltrekker seg nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.

Mange ungdommer deltar. Fjerningen av demonstranter dekkes av de store nasjonale mediene.

I aksjonen i Samuelsberg i Kåfjord er Ludvig Rognli (60) mutters alene.

Hans eneste «støttespiller» er hans egen personbil med biltilhenger.

– Denne aksjonen er viktig, sier Rognli til NRK.

– Kulturminner kan vaskes bort

Rognli er tidligere kommunepolitiker for Kystpartiet og Sp. Han var blant annet varaordfører.

Grunnen til at han i godt voksen alder tyr til sivil ulydighet er for å sikre at samiske kulturminner ikke skal ødelegges.

NVE Region Nord og Kåfjord kommune er helt i sluttfasen av det såkalte Skredvoll-prosjektet.

Skredvollen på Samuelsberg sto ferdig i 2019, men raste sammen året etter. Senere satte NVE i gang med å sikre og utvide skredvollen for å sikre bebyggelsen nedenfor.

Kostnadsrammen er 15 millioner kroner.

Han finner ulike gjenstander i jorda

Arbeidet med skredvollen har stanset opp i snart én måned.

– Jeg har stengt veien opp til det stedet hvor arbeidet med skredvollen skal gjennomføres. Det er nødvendig for å sikre at kulturminner på vår eiendom ikke skal vaskes vekk, sier Rognli.

Han mener at rassikringsanlegget berører familiens eiendom. Rognli mener at han har 13 samiske kulturminner på eiendommen sin.

– Når du graver i jorda, så dukker det opp forskjellige gjenstander fra jorda, sier Rognli.

Rognli sier at det er et veldig sårbart område med løs sand, som lett lar seg vaskes vekk.

– Vår eiendom ligger midt mellom to rasvoller. Der vil eventuelle ras og vann bli ledet inn på min eiendom, eller min families eiendom.

– Det haster med rassikring

Kommunedirektør i Kåfjord, Gunn Andersen, sier at det er svært uheldig at det pågår en slik aksjon.

– Det er uheldig fordi rassikringstiltakene er for å sikre innbyggerne mot snøskredfare. Hvis vi ikke blir ferdig med dette arbeidet tidsnok, så kan dette være til fare for de som bor under det rasfarlige området, forklarer Andersen.

Kommunaldirektøren mener at kommunen har alt på det tørre.

– Vi mener at vi har handlet i tråd med vedtak og godkjent planverk. Vi har samarbeidet med kulturminnemyndighetene, forklarer Andersen.

Rognli sier at det selvfølgelig ikke er noe galt i at befolkningen skal sikres mot ras.

– Men det er det at man ikke følger lovverket og tar de hensynene som man må ta, svarer Rognli.

Sametinget har ingen merknader

Det er Sametingets seksjon for samisk kulturarv som har ansvaret for å ivareta samiske kulturminner.

Lokalavisa Framtid i Nord (betaling kreves) skriver at Sametinget mener det ikke er fare for kulturminner skal skades som følge av skredsikringsarbeidet.

Arkeolog og rådgiver André Nilsen fra sametinget befarte kulturminnene og konkluderte med at det var ingen merknader.

Nå vil kommunen snakke med sin advokat for å vurdere hva som må gjøres for å fjerne Rognli fra stedet.

– Jeg er opptatt av å følge loven. Politiet har vært her. De mener at jeg med min aksjon ikke bryter loven. Hvis politiet derimot skulle beordre meg om å fjerne meg, så vil jeg gjøre det, sier Rognli.