Lovpålagte tjenester vil bli prioritert i et stramt budsjett

DEBATT: Undertegnede er helt enige med Arbeiderpartiets Dag Mossige og Sverre Uhlving om at Stavanger kommune har en stor, vanskelig og viktig jobb foran oss, med tanke på boliger til innbyggere med behov for tilrettelagte boliger.

Økonomien i Stavanger er krevende, men i bedring, skriver Høyre-politikerne, John Peter Hernes, Line Møllerop og Camilla Torvik Tønne. Foto: Privat

Det etterslepet vi nå ser, må alle partier som har hatt innflytelse i Stavanger de siste 25 årene dele ansvaret for. Vi har bedt administrasjonen om å lage en plan à la den Bergen har hatt, for å kunne lukke gapet mellom behov og realiteter på en systematisk måte.

Vår oppfatning er at det er tverrpolitisk enighet om behovet for å få en skikkelig plan med klare mål. Lappeteppemetoden og «litt her og litt der» gjør ikke jobben. For å fylle opp de felles ambisjonene så trengs det også vilje til å prioritere dette.

En umulig situasjon

Å love at det ikke skal kuttes i noe som helst og samtidig love mer penger til nye tiltak, er rett og slett umulig. Også om kommunen gjeninnfører eiendomsskatt. Kommunesektoren gikk inn i 2025 med svakere økonomi enn på lenge. SSBs ferske rapporter viser at kommunene samlet hadde et netto driftsresultat på – 0,4 prosent i 2024, tilsvarende et underskudd på rundt 2,6 milliarder kroner.

I tillegg har langsiktig gjeld vokst til over 750 milliarder kroner, mer enn hele kommunesektorens årlige driftsinntekter. Stavanger kommune har lenge hatt god økonomi. Men den dystre utviklingen i kommunene har også rammet oss. 1 av 10 kroner i driftsbudsjettet til Stavanger kommune ble i 2024 brukt på å betale gjeld.

I tillegg til dette hadde kommunen et samlet overforbruk på nesten 400 millioner kroner i 2024 – og for å toppe dette fikk vi før sommeren et varsel om forventet overforbruk for 2025 på 349 millioner. Det sier seg selv at slik kan det ikke fortsette.

Ingen Ole Brumm-politikk

Derfor iverksatte Høyre og de andre flertallspartiene en rekke tiltak før sommeren. Ett av disse tiltakene var investeringsstans ut 2025 – for å sikre kontroll på kostnadene. Slik at vi i årene framover kan sikre kontroll på utgiftene, og at helt nødvendige og lovpålagte tjenester blir prioritert. Flertallspartienes tiltak for å få tilbake kontrollen virker.

Nylig fikk vi beskjed om at forventet merforbruk er blitt redusert med nærmere 150 millioner kroner i år. Den nåværende investeringsstansen er kun gjeldende ut 2025, og vil ikke gjelde i årene framover. Men det er helt tydelig at vi ikke kan fortsette med den ekstreme veksten av utgifter de kommende årene, og vi må prioritere nøkternt med hva som skal realiseres av nye investeringsprosjekter i en krevende kommuneøkonomi.

Da er det helt naturlig at bygg knyttet til lovpålagte tjenester, som tilrettelagte boliger, blir prioritert. Vi håper på bred enighet om dette, der flest mulig partier blir med på reelle prioriteringer. Ole Brumm- politikk med «gratis» til mange som faktisk ikke trenger det, er det som virkelig setter de svakeste bakerst i køen.