Lover bedre hjelp til tusenvis av kvinner

Mandag sendes forslag til ny nasjonal retningslinje for endometriose og adenomyose ut på høring.

– Dette er en pasientgruppe som over år har hatt et for dårlig tilbud, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) til TV 2. 

Det er anslått at hver tiende kvinne i Norge rammes av sykdommene. For mange kan det ta år før de får en diagnose. 

I mellomtiden opplever kvinnene store smerter, redusert livskvalitet, fravær fra skole og jobb – og å ikke bli tatt på alvor i møte med helsetjenesten.

– Her er det viktig at velferdsstaten stiller opp bedre enn det vi har gjort. Derfor har regjeringen bedt Helsedirektoratet om å lage nye retningslinjer som nå sendes på høring, sier Vestre. 

– Bedre prognoser

Endometriose er en kronisk sykdom som får vev til å vokse utenfor livmoren, ofte på eggstokker, eggledere eller bukhinnen.

Sykdommen kan føre til svært sterke smerter, skader på organer og infertilitet.

Den nye retningslinjen skal bidra til tidligere diagnose, mer likeverdig helsehjelp og bedre oppfølging av kvinnene som rammes. 

– Hvordan skal dere sikre at kvinner får raskere diagnose?

– Arbeidet begynner helt tidlig. Det skal være et faglig forløp allerede fra møtet med helsesykepleier i skolehelsetjenesten, sier Vestre. 

Helsestasjoner og skolehelsetjenesten er ofte de første i helsetjenesten som møter jenter og unge kvinner, gjerne på grunn av sterke menstruasjonssmerter.

– Så er retningslinjen klar på hvordan kvinnene skal henvises videre om dette ikke hjelper, helt frem til en eventuell kikkhulloperasjon for å få endelig stadfestet om pasienten har diagnosen. Dette vil ta ned tiden, sier Vestre. 

Ubehandlet endometriose eller adenomyose er en av de vanligste årsakene til ufrivillig barnløshet, ifølge Norsk Helseinformatikk. 

– Retningslinjene vil kunne bidra til at de får hjelp for sin kroniske sykdom, bedre smertelindring og forhåpentligvis også bedre prognoser for å kunne få barn.

– Vil sørge for reell likestilling

Mange kvinner opplever at symptomene blir bagatellisert i møte med helsevesenet. Retningslinjen skal sikre at kvinnene møtes med forståelse, snarere enn «dette må du tåle».

– Vi må ha god faglig kompetanse tidlig og se når symptomene og plagene er utover det som er forventet. Det handler om kultur og holdninger, og kanskje også om at dette har vært litt tabubelagt, sier Vestre. 

Nå vil helseministeren sikre et mer likeverdig behandlingstilbud.

– Det har vært for svak kompetanse på mange kvinnehelserelaterte spørsmål i vår helsetjeneste. Det har vært for lite forskning, og det har vært for lange ventetider. Alt dette vil vi nå gjøre noe med og sørge for reell likestilling, sier han. 

Vestre viser til at retningslinjen er en del av regjeringens kvinnehelsestrategi, som vil ta en rekke grep for bedre kvinnehelse. 

– Flere skal få riktig behandling

Det er Helsedirektoratet som har laget utkast til retningslinje, som nå sendes på høring.

Helsedirektør Cathrine M. Lofthus viser til at mange kvinner får redusert livskvalitet på grunn av smerter og blødninger som går ut over hverdagen, mulighet for deltagelse i skole, arbeid og sosiale aktiviteter. 

– Samtidig vet vi at helsehjelpen varierer fra sted til sted. Retningslinjen skal bidra til et bedre og mer likeverdig tilbud, sier Lofthus. 

Retningslinjen er laget med innspill fra en ekstern referansegruppe bestående av fagfolk fra sykehus, kommuner, fagorganisasjoner og pasientorganisasjoner. 

HELSEDIREKTØR: Cathrine M. Lofthus mener retningslinjen vil gi pasientene økt trygghet. Foto: Tommy Storhaug / TV 2

Den skal bidra til at helsetjenesten raskere fanger opp hvem som har behov for utredning og oppfølging. Den beskriver også rutiner for når pasienten bør henvises videre i helsetjenesten. 

Pasienten bør også få individuell vurdering av behov for ytterligere støtte som psykisk helsehjelp, fysioterapi, smertebehandling og sexologisk veiledning. 

– Målet er at flere skal få riktig behandling tidligere. Det vil gi flere kvinner bedre funksjonsevne og livskvalitet, sier Lofthus.

– Kan bli veldig bra 

Daglig leder Elisabeth Raasholm Larby i Endometrioseforeningen er veldig glad for at det endelig kommer en nasjonal retningslinje.

– Det er kjempeviktig. Nå er man prisgitt hvor i landet man bor, og det er litt tilfeldig hvem som får god hjelp. Nasjonale føringer for hvordan pasientene skal møtes, utredes, behandles og følges opp er viktig for å sikre likeverdig behandling, sier hun.

FORNØYD: Elisabeth Raasholm Larby i Endometrioseforeningen er glad for at pasientgruppen blir tatt på alvor. Foto: Endometrioseforeningen

Etter retningslinjen har vært på høring, starter det viktigste arbeidet, mener Larby. Hun understreker viktigheten av at det såkalte «flytskjema», som fastsetter hvordan helsepersonell skal følge opp pasientgruppen, inneholder klare krav og føringer.

– Vi håper det kan fastslå hvem som skal hjelpe hvilke pasienter, hvor man skal henvises videre og hvem som skal utføre kirurgien. Når det kommer på plass, tror jeg retningslinjene kan bli veldig bra.