Elba slet med amming: – Følte meg ikke som en mor

2 days ago 11

Da Elba Haaland gikk gravid med sitt første barn, tenkte hun lite på amming. Det var bare én av tingene hun regnet med ville ordne seg.

Men det endret seg i øyeblikket barnet ble født.

I løpet av de fem dagene hun lå på sykehuset, kom det jevnlig inn helsepersonell med nye formaninger om hvor viktig det var at hun fikk i gang ammingen.

Elba prøvde. Igjen og igjen.

Men det gikk ikke.

– Det hørtes ut som det var det viktigste i verden at jeg fikk det til. Det var en stor byrde, egentlig, sier hun.

Og det stoppet ikke der.

– Da jeg kom hjem fra sykehuset, så var det bare meg og babyen – og da gikk jo alt til helvete.

– Den lette veien

Det var en vond start på foreldrelivet.

For å få tilknytning til babyen var det viktig å amme, fikk hun beskjed om. Fra morgen til kveld forsøkte hun igjen og igjen. Og igjen.

Men datteren fikk ikke tak.

– Jeg fikk kjempedårlig samvittighet hver gang jeg ga flaske. Det var jo en mulighet til å prøve å amme i stedet, forteller hun.

Og som om ikke det var vondt nok, slet Elba med å få kontakt med babyen. Akkurat som sykepleierne hadde advart henne mot.

– Jeg følte meg ikke som en mor. Jeg følte bare at jeg var hun som ga babyen en flaske.

Det tok tre måneder før hun klarte å avfinne seg med at ammingen ikke kom til å fungere.

– Jeg innså at det går helt fint. Jeg trenger ikke å være en ammende mor.

Halvparten følger rådene

Elba er langt fra alene.

Selv om Helsedirektoratet anbefaler at man ammer hele det første året, viser tallene at kun halvparten av mødrene faktisk gjør det.

– En viktig årsak er at mange kvinner må tilbake på jobb før barnet er ett år, og det er vanskelig å kombinere amming med arbeid, sier spesialrådgiver Gry Hay i Helsedirektoratet.

Selv om mor benytter muligheten for ammefri på arbeidsplassen etter endt permisjon, vil mange oppleve at melkeproduksjonen går ned, forklarer hun.

– En annen årsak til at barn slutter å amme før de er ett år, er for tidlig oppstart av smaksprøver og fast føde, legger hun til.

Derfor anbefaler Helsedirektoratet å amme lenger

Amming og morsmelk har positive helseeffekter for både mor og barn og for miljøet, opplyser Helsedirektoratet.

Systematiske kunnskapsoppsummeringer som har sammenliknet amming med bruk av morsmelkerstatning viser at amming fører til:

Lavere risiko for brystkreft hos mor
Lavere risiko for for diaré, generelle infeksjoner, akutt mellomørebetennelse, luftveisinfeksjoner, barneastma, overvekt og fedme hos barn

Noen studier tyder også på at amming har positive effekter på kognisjon og prestasjon på intelligenstester, redusert dødelighet og feilernæring.

Helsedirektoratet viser til at morsmelk har en sammensetning som er tilpasset barnets behov for næringsstoffer. I tillegg inneholder det bioaktive stoffer som hormoner, vekstfaktorer og antistoffer.

Morsmelk har også lavere miljøpåvirkning enn morsmelkerstatning.

Amming i tråd med Verdens helseorganisasjons anbefalinger regnes som et av de mest kostnadseffektive tiltakene for å forebygge ikke-smittsomme sykdommer.

Men Ammehjelpen peker også på en tredje årsak: at kvinner som ønsker å amme ikke får nok hjelp.

Flere vanskelige problemer

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon med 300 ammehjelpere som bidrar til å gi informasjon, veiledning ved spørsmål om amming og morsmelk.

De svarer på cirka 30.000 henvendelser om amming i året.

– Vi mottar stadig flere komplekse problemstillinger fra mødre, men også fra helsesykepleiere og jordmødre som søker hjelp på vegne av mødrene de har ansvar for. Vi hjelper gjerne der vi kan, men vi er ingen spesialisthelsetjeneste, sier Camilla Krogli Hansen ved Ammehjelpen.

For dem som opplever at ammingen blir vanskeligere enn de hadde sett for seg, er det mange som sitter igjen med følelser av sorg, skam og sinne, forteller Hansen.

Ammehjelpen mener at disse kvinnene ikke får god nok hjelp i dag.

– Det finnes for eksempel ingen offentlige ammespesialister som helsepersonell kan henvise mødrene til. De aller fleste av disse jobber i den private helsesektoren, noe som kan bidra til å øke sosiale forskjeller, påpeker Hansen.

Elba sier hun gjerne skulle hatt et slikt tilbud.

PowerPoint og falske babyer

Elba opplevde det som ensomt å ikke få til ammingen.

Derfor skulle hun ønske det fantes et offentlig tilbud der mødre som strever kunne møtes, snakke sammen og få fysisk hjelp.

– Jeg kunne tenkt meg et ammekurs hvor du faktisk ammer.

– Du får ikke så mye ut av ammekursene hvor alt er PowerPoint-presentasjoner og med falsk baby – for det er ikke din unge. Du må bli kjent med din unge også, så det hadde vært til stor hjelp, sier hun.

– Kvinner skal få god hjelp

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) opplyser at de nå arbeider med å styrke den offentlige helsetjenesten for kvinner som sliter med amming.

– Kvinner skal få god hjelp og støtte på sykehusene. I de tilfellene der en må reise hjem før ammingen er kommet i gang, vil mor ha behov for oppfølging, skriver han i en epost til TV 2.

Ministeren svarer ikke på om det er aktuelt å etablere tilbudene Elba og Ammehjelpen etterspør, men viser til at flere tiltak allerede er satt i gang:

Helseforetakene skal etablere rutiner som gjør at mor kan kontakte barselavdelingen uten henvisning den første uken etter utskrivning
Helsedirektoratet skal utrede hva som kreves for å opprette en veiledningstjeneste for kompliserte ammeproblemer
Det er opprettet et e-læringskurs i ammeveiledning for studenter i helsesykepleie og jordmorfag
Driftstilskuddet til Ammehjelpen er økt i statsbudsjettet for 2026

– For dem som strever med amming, er min oppfordring å ta kontakt med helsestasjon, fastlege eller annet helsepersonell for hjelp. Det er og skal være lav terskel for å få hjelp på helsestasjonene, fastslår Vestre.

– Hører på kroppen

Fire år etter at Elba fødte sitt første barn, ble hun gravid på nytt.

Dette skulle bli en helt annen historie enn med sitt første barn.

– Jeg hadde en skikkelig forståelsesfull sykepleier, som flere ganger sa at jeg måtte tenke på meg selv og ikke på ammepresset.

I stedet for å komme med formaninger om hvor viktig det var å få i gang ammingen, ventet sykepleieren med rådene til Elba selv ba om dem. Sykepleieren forsikret henne også om at det kom til å gå helt fint – selv hvis hun ikke ammet sønnen.

Tipsene hun fikk, og ikke minst roen hun møtte, hjalp.

Nå går det fint å amme sønnen.

Men Elba har også erfart at amming er tungt arbeid. I stedet for å stresse med alle rådene hun «bør» følge, har hun blitt flinkere til å lytte til kroppen sin.

– Det føles kjempefint. Jeg måtte bare innse at jeg ikke trenger å våkne midt på natten, og jeg trenger ikke å amme hver tredje time hvis han ikke er sulten eller lengter etter meg.

– Nå hører jeg på kroppen min og ammer når jeg vil.

Read Entire Article