Loppemarkedene var hennes skattkammer. Nå er de overfylt

Siden jeg flyttet til Oslo i 2004, har jeg elsket å gå på skolekorpsenes loppemarkeder. Denne vidunderlig jordnære folkefesten som kretser rundt glassfiberski, formkaker med strø, pølser med brød, stivryggede spisegrupper, tunge furumoduler og ryggsekker med meis. For ikke å glemme det foreldregruppen har vurdert som auksjonsobjekter: en grammofon uten stift, en dåpsdrakt med kyse, et landskapsmaleri med gullramme og et servise i krystall.

«Det er krystall, ikke glass!» ville de si, entusiastisk, og slik forsøke å lokke en ekstra klarinett ut av de forbipasserende.