LO vil lovfeste flere egenmeldingsdager

Mandag starter forhandlingene om en ny avtale for å få ned sykefraværet i det norske arbeidslivet.

Én vei mot målet er å gi ansatte større tillit og spare fastlegene for arbeid, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

– Vi foreslår å lovfeste retten til egenmeldinger utover de tre dagene som ligger der i dag, i tråd med det som gjaldt for den forrige IA-avtalen, sier Følsvik til NRK.

I praksis vil forslaget kunne bety at flere enn i dag slipper å skaffe legeerklæring hvis de er syke i mer enn tre dager.

Bedriftene kan i dag avtale flere egenmeldingsdager med sine ansatte, men er ikke pålagt å gjøre det.

– Hvordan kan det få ned sykefraværet å gjøre egenmeldingsperioden lenger?

– Hvis du har muligheten til å kjenne etter sjøl når du er klar til å gå på jobb igjen, vil folk også gjøre det, sier LO-sjefen.

– I dag er det sånn at hvis du går til legen og får ei sykmelding, så er den veldig ofte på for eksempel ei uke. Vi vet at mange da går den sykmeldingsperioden ut før de kommer tilbake på jobb, sier Følsvik.

LO viser til at det tidligere var inntil åtte egenmeldingsdager i strekk, inntil 24 dager i året.

– Dårlig forslag

Avtalen om inkluderende arbeidsliv som det nå starter forhandlinger om, har eksistert siden 2001.

Men sykefraværet har likevel forblitt høyt – altfor høyt, mener bekymrede politikere og økonomer.

Fra 2019 til 2023 økte det legemeldte sykefraværet fra 4,8 til 5,6, en prosentvis vekst på 17 prosent, viste Nav-analysen i «Arbeid og Velferd» i sommer.

Sykefraværet var 7,2 prosent for kvinner og 4,2 prosent for menn i 2023.

I forhandlingene møter arbeidstakerne i LO, YS, Akademikerne og Unio arbeidsgiverne i NHO, Virke, KS og Spekter. Arbeids- og inkluderingsdepartementet leder samtalene.

Anne Kari Bratten, som er leder for arbeidsgiverforeningen Spekter, kaller LOs forslag unorsk og sier mange bedrifter allerede i dag lar ansatte få flere egenmeldingsdager.

– Jeg syns det er et overraskende og veldig dårlig forslag. Jeg syns det er veldig unorsk å skulle lovfeste ordninger som fungerer veldig godt i tillitsbasert dialog, sier hun til NRK.

– Veldig mange virksomheter i Spekter har gitt sine ansatte tillit og gitt dem et utvidet antall egenmeldingsdager, påpeker hun.

Utspillet viser at LO ikke tar problemet med sykefravær på alvor, mener Venstres Sveinung Rotevatn. Det er sykelønnsordningen som må endres, mener han.

– Det er åpenbart behov for å endre sykelønnsordninga og stramme den inn. At LO går inn i hele problematikken med motsatt tilnærming, viser at LO ikke tar sykefraværsproblemer på alvor, sier han til NRK.

– Må endre ordningen

Det langvarige og legemeldte sykefraværet er den største utfordringen i arbeidslivet.

Dagens sykelønnsordning – som gir full lønnskompensasjon i ett år – vil derfor bli tema i forhandlingene om en ny arbeidslivsavtale.

Følsvik sier blankt nei til å svekke ytelsene i dagens sykelønnsordning.

– Jeg tror ikke folk kommer fortere tilbake på jobb hvis de blir fattigere, sier hun.

Samtidig har LO og NHO åpnet for å finne om bedriftene kan ta noe mer av kostnaden for langtidssykemeldte. I dag dekker arbeidsgiver de første 16 dagene, så tar staten regningen.

Etter det NRK forstår, vil det i forhandlingene bli drøftet om grensen kan flyttes fra for eksempel 16 til 12 dager. Et annet tema som vil bli drøftet, er hvor stor prosentandel av kostnaden bedriftene eventuelt skal kunne ta.

Hensikten er å gjøre det lønnsomt for bedriftene å få langtidssykemeldte tilbake i arbeid.

Rotevatn har en klar beskjed til statsråd Tonje Brenna (Ap):

– Hun må endre sykelønnsordningen i tråd med det ekspertene har bedt oss gjøre, og som andre land gjør: Arbeidsgiver må ha et lengre medfinansieringsansvar, og arbeidstakere må ha en egenandel.

– Fraværet er for høyt

Statssekretær Ellen Bakken (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet leder forhandlingene, som skal være sluttført innen 30. oktober.

– Sykefraværet er for høyt, og det må ned. Det er mange virkemidler som vi nå skal diskutere sammen med partene i arbeidslivet, som vi må få til for å få ned sykefraværet. En ny IA-avtale må ha effekt. Lovfesting av økt bruk av egenmelding er ett virkemiddel, sier hun.

– Må det endringer i sykelønnsordninga til for å få ned sykefraværet?

– Vi ser på mange ulike virkemidler i den fasen vi går inn i sammen med partene i arbeidslivet. Det å diskutere endringer i finansiering av sykepengeordningen er en av de ulike tingene vi diskuterer, sier Bakken.

– IA-avtalen har eksistert i over 20 år og sykefraværet har ikke blitt redusert. Har det da vært noe poeng?

– Det er alltid et poeng å ha med seg partene i arbeidslivet på å finne løsninger i fellesskap. Vi vet jo heller ikke hvordan sykefraværet hadde vært hvis vi ikke hadde hatt disse diskusjonene med partene ved jevne mellomrom.