Lettkledd på treningssenter: Det finnes ingen logisk grunn til at unge kvinner ikke kan kle på seg. Menn klarer det.

Illustrasjonsfoto fra artikkelen «Rumpe-tights og sports-BH. «Pump check» og baris. Noe har skjedd på treningssenteret.» i Aftenposten 14. mars. Foto: Ronja Sagstuen Larsen

Nær halvparten av yngre kvinner jeg ser på «mitt» treningssenter, har nå en gjennomskinnelig tights, nær hudfarget, med søm mellom rumpeballene.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Jeg trener på treningssenter. Jeg kan ikke uttale meg generelt, men har sett en utvikling der unge kvinner går mer og mer utfordrende kledd.

Dette har Aftenposten hatt en artikkel om. Avisen brukte sterkere ord enn jeg tør bruke her, men jeg vil gjerne legge til noe.

Nær halvparten av yngre kvinner jeg ser på «mine» treningssentre, har nå en gjennomskinnelig tights, nær hudfarget, med søm mellom rumpeballene. Hensikten må være å fremheve denne kroppsdelen så seksuelt som mulig.

På overkroppen bruker mange en «trenings-BH», tror jeg det må kalles. Men det er ikke en stram type som eksempelvis håndballdamer bruker under trøyen. Denne ligner mest på en bikini-BH.

Menn og unge gutter går hverken med bar overkropp eller i singlet. Én grunn er å unngå økt kroppspress. Det finnes ingen logisk grunn til at unge kvinner ikke kan ha på seg T-trøye, slik unge menn har. En av senterlederne sa at kvinner blir så varme at de må «tillates» å gå så lettkledd som mulig. Som om ikke også menn blir varme?

På et av treningssentrene, hang det tidligere to slags plakater på veggene. Den ene var om antrekk. Det var liberalt, men bare overfor kvinner, dog med begrensninger. Den andre handlet om å tørke av apparater etter bruk.

I vår ble disse plakatene fjernet og byttet ut med: «Vær vennlig og rydd apparatene!»

Da jeg spurte en personlig trener hvorfor de ikke håndhever reglene for antrekk, opplevde jeg responsen som irritert.

Siden det også handler om hygiene, gjorde jeg et nytt forsøk.

«Før var det oppfordrende plakater om å rengjøre apparater etter bruk. At de som gjelder hygiene, nå er borte, er nedslående og helt ulogisk, også med tanke på reklame», sa jeg. Da reagerte endelig treneren – og hentet én plakat med denne regelen. Alle plakatene om rydding ble prioritert.

Else Marie Vestrum Olsson,

Pensjonert adjunkt