Laura (17) vil bli offiser – tar unik utdannelse i Danmark

– So. What do you know about the Vietnam war?

Lektor Heidi Rosenlund lytter engasjert til svarene fra elevene. «USA would fight communism», «They used napalm», «The war had little support in Europe».

Ved første øyekast kan det virke som om temaet for skoletimen er historie. Men det er engelsk på timeplanen.

Det er bare et litt annet innhold.

De 16 elevene i klasserommet sitter som tente lys og følger med når læreren – på engelsk – forteller om Vietnamkrigen.

Hun snakker om våpensystemene som ble brukt. Om hvilke politiske konsekvenser krigen fikk. Hvilke taktikker og militære strategier som ble brukt. Og hva som har skjedd siden.

Vi besøker klasse 2G (andreårselevene) ved Baltorp Business Gymnasium i København – det vi i Norge nok ville kalt et «handelsgymnas».

For et drøyt år siden etablerte rektoren her en egen forsvarslinje.

Første i Danmark

Det er ikke en militær utdannelse. Det er ikke skytetrening og lange utmarsjer på timeplanen.

Det skolen har gjort er å integrere forsvarsspørsmål i den vanlige undervisningen.

Derfor handler engelsktimen om Vietnamkrigen. Økonomitimen kan bruke forsvarsbudsjetter eller materiellinvesteringer som eksempel. I samfunnsfag diskuterer de for eksempel Natos beslutninger eller regler for cyberkrig.

– Dette er en linje hvor vi i alle fag forsøker å inkludere hvordan de arbeider i Forsvaret. Elevene har en litt annen måte å gå på skolen på, men det er ikke slik at alt er annerledes, forteller Martin Kramer-Jørgensen som er rektor.

Det var han som for to år siden fikk ideen. Det første kullet med 16 elever begynte i fjor høst. Dette skoleåret begynte 15 til.

– Jeg vil forsøke å gjøre noe med utdannelsene i Danmark og da handler det om å gjøre dem mer virkelighetsnære Jeg vil sørge for at elevene, etter at de har fått teoretisk undervisning, også skal lære noe praktisk.

Lærer om våpen og taktikk

Så langt er han fornøyd. Skolens egne undersøkelser viser at elevene på forsvarslinjen har bedre trivsel og høyere grad av læring enn de øvrige elevene ved skolen.

På vindusrekken i klasserommet sitter Laura Karen Nielsen (17) og noterer ivrig. Hun hadde praksisplass i niendeklasse på flåtestasjonen (marinebasen) i Korsør.

Og der ble hun frelst. Nå er karriereveien lagt. Hun skal bli offiser. I Sjøforsvaret. Første skritt ble å søke forsvarslinjen.

– Jeg synes hundre prosent jeg har en fordel når jeg skal søke meg videre. Jeg har møtt mennesker og fått kontakter. Og jeg forstår Forsvaret på en helt annen måte.

En god del av undervisningsopplegget er nemlig besøk på forskjellige forsvarsavdelinger. En studietur til Nato-hovedkvarteret i Brussel er også på planen. Laura er ikke i tvil om at dette er riktig linje for henne.

– Jeg synes det er fantastisk. Forsvaret og krig interesserer meg. Her får jeg se litt dypere på det. Istedenfor at læreren sier «det var krig der og der. Det endte sånn og sånn», så får vi vite hvilke våpen som ble brukt. Hvilken taktikk de hadde og hvordan det utspilte seg, forteller hun.

Får «studenterhue»

Undervisningsopplegget er fortsatt i utprøvingsfasen. Men rundt 20 prosent skal være rettet inn mot eller relatert til Forsvaret.

Er det ikke da en fare for at elevene mister annen kunnskap de skulle blitt lært?

Det er ikke rektor helt med på.

– Når man legger så mye til, må man vel også trekke noe fra?

– Vi etterlever det pensum vi skal ifølge læreplanen. Her handler det om hva lærerne bruker av eksempler og saker i undervisningen. Ja, de bruker litt tid på å være rundt på besøk til ulike avdelinger. Men de lærer det de skal. De får samme kompetanse, de kjenner bare Forsvaret litt bedre etterpå.

– Og de får en «studenterhue» på lik linje med alle andre klasser. De kan studere videre på universitet. Eller de kan gå inn i Forsvaret. Det er fint, uansett hva de gjør.

Norsk linje på trappene

Siden mai i fjor har en gruppe lokalpolitikere og skoleledere i Finnmark arbeidet med å få Norges første forsvarsline til Lakselv.

Rektor ved den videregående skolen i byen, Sylvi Josefine Johnsen, besøkte sist uke Baltorp Business Gymnasium og er mer optimist nå enn før besøket.

– Vi ser at vi har arbeidet i riktig retning. Det som gjenstår er blant annet et formelt samarbeid med Forsvaret. Men jeg har inntrykk av at de er positive. Og vi mener det skal bli en landslinje, så elever fra hele Norge kan søke, sier hun.

Rektoren har ambisjon om å få det til allerede neste år, men det avhenger også av at avtaler og godkjennelser er på plass.

At det er for tidlig å introdusere 16-åringer til militære strategier og forsvarstankeganger er Johnsen helt uenig i.

– Nei, dette er en måte å vise hva Forsvaret står for. Forsvaret er en kjempestor arbeidsplass. Dette er ikke snakk om å uteksaminere soldater. Dette handler om å bli kjent med Forsvaret, og de mange jobbmuligheter de har.

Vil gjøre Forsvaret mindre mystisk

Det norske forsvaret står overfor store utfordringer på personellsiden de neste årene. Forsvaret skal rustes betydelig opp, noe som vil bety økt etterspørsel eller ungdom som kan se for seg en karriere i Forsvaret.

Tomas Bakke er oberstløytnant, og sjef for Finnmark heimevernsdistrikt.

– Vi kan avmystifisere Forsvaret. Avstanden mellom samfunnet og Forsvaret kan minkes og samfunnskontrakten mellom Forsvaret og befolkningen utvikles, sier han.

– Den bredden de har her i Danmark, viser at vi kan nå ut til ungdom på en annen måte. I fremtiden vil det bli en kamp om ungdom med kompetanse i hele samfunnet, så da tenker jeg at hvis vi når ut til flere, så er det bare bra.

Laura, som drømmer om en karriere på fregatt, har også reflektert over at Forsvaret kan være en arbeidsplass hvor krig kan komme veldig tett på.

– Jeg vet konsekvensene av å bli sendt ut i krig. Men jeg har tenkt mye på det. Det er en drøm for meg å bli offiser eller orlogskaptein, hvis jeg skulle nå dit. Det skremmer meg ikke. Jeg vil gjerne bidra til å beskytte Danmark og ... ja verden, sier hun og smiler litt forsiktig.