1 month ago
21
– Hva har vi gjort for å fortjene dette, sier Lailas bestefar til TV 2.
Publisert 06.02.2025 19:12
Det skulle bli en koselig lørdagskveld.
Mens det ble laget mat på kjøkkenet, spredte Laila glede og latter i huset der hun bodde sammen med moren, besteforeldrene og fire tanter.
Så hørte de lydene.
Den palestinske familien bor en landsby i nærheten av Jenin, og er vant til å se israelske soldater som patruljerer i området. Men denne gangen var det annerledes.
Det var mye skyting. Lydene kom nærmere.
– Jeg hørte at datteren min ropte. Jeg løp til det andre rommet, og da så jeg det forferdelige skje, sier bestefaren Bassam Assous til TV 2.
Laila er dekket av blod. Alle blir sjokkert. Bestefaren bærer barnebarnet ut av huset.
Der ser han at gaten er full av soldater.
– De pekte våpen mot oss. Da de så Laila, beklaget kommendøren på engelsk. Så skrek jeg «Hva skal jeg gjøre med en sorry? Jeg må ha en sykebil nå!». Men det tok altfor lang tid. Da Laila kom frem på sykehuset, døde hun der, forteller Assous til TV 2.
Det palestinske helsedepartementet sier jenta ble truffet i hodet.
Bestefaren er sikker på at den lille jenta ville vært i live dersom hun hadde fått hjelp i tide.
– Det tok over en halvtime før Laila kom til sykehuset. Hvis den skadde hadde vært en israelsk soldat, hadde de sendt helikopter og hastet personen av gårde til et av de beste sykehusene. Men se hva som skjedde med Laila, sier bestefaren.
Etter at barnebarnet ble skutt og drept, ble Assous varetektsfengslet i fire timer og avhørt.
– Hadde de funnet noe på meg, så hadde de ikke løslatt meg. Verken jeg eller noen i familien er politisk aktive. Hva har vi gjort for å fortjene dette? spør han fortvilet.
IDF: – Beklager
I en epost svarer IDF på TV 2s spørsmål om Lailas dødsfall.
IDFs talsperson Richard Hecht skriver at hæren hadde mottatt etterretning om at det var en rekke væpnede terrorister som barrikaderte seg inne i en bygning i landsbyen.
Ifølge etterretningsrapporten oppfordret IDF-soldatene folk som var inne i huset om å forlate det. Da ingen kom ut, begynte de å skyte.
– IDF beklager enhver skade påført involverte sivile, og har ulike tiltak for å forhindre slike hendelser. Denne hendelsen vil bli undersøkt for å se om vi kan lære noe av erfaringen, skriver Hecht.
– Uoffisielt krig
Den israelske hæren (IDF) satte 21. januar i gang militæroperasjonen «Jernmuren» i flyktningleiren Jenin og området rundt.
Siden har volden økt betydelig. Operasjonen har ført til usikkerhet, fordrivelse og alvorlige begrensninger.
Khaled Quzmar er daglig leder i Defence for Children International-Palestine (DCIP), som ble tildelt Rafto-prisen i 2023 for sitt arbeid med å forsvare og fremme rettighetene til barn som lever i de okkuperte palestinske områdene.
Til TV 2 forteller Quzmar at volden og menneskerettighetsbruddene har økt betydelig på Vestbredden etter 7. oktober i 2023, og ytterligere nå etter den militære operasjonen som startet den 21. januar, to dager etter våpenhvilen startet i Gaza.
– Krigen har stoppet i Gaza, men den fortsetter her – selv om det ikke er erklært krig offisielt. Den israelske hæren plyndrer hus, nabolag og byer hver dag og hver natt, sier Quzmar.
Quzmar sier at krig vanligvis føres mellom to parter, men at den ene parten på Vestbredden er sivile.
– Her er det ikke Hamas, og krigen foregår mot sivile. Her begås det drap som aldri blir etterforsket, og som ingen blir holdt ansvarlig for. Folk nektes å reise mellom byer, til og med mellom landsbyer, sier han.
– Truer fremtiden
Quzmar sier ni barn er drept siden militæroperasjonen mot Jenin startet i januar.
– Barna er vår fremtid. Slik jeg ser det, er det å drepe barn det samme som å true palestinernes fremtid. Så jeg tror det ikke bare er enkeltsoldaters handlinger. Dette er en politikk utformet i den israelske hæren eller det israelske sikkerhetssystemet, sier Quzmar.
Raftoprisvinneren sier også at antallet barn som er i israelsk varetekt, er på det høyeste på de siste to-tre tiårene.
– Det er mer enn 350 barn i israelsk internering. Mer enn 40 prosent av dem holdes under det som kalles administrativ forvaring. Denne typen forvaring er ulovlig, legger han til.
Administrativ forvaring er en prosedyre der folk fengsles uten tiltale eller rettssak. Forvaringen kan vare opptil seks måneder, men kan fornyes gjentatte ganger.
– Vi trenger å bli beskyttet
Nå krever familien til Laila at soldaten som skjøt mot toåringen, holdes ansvarlig.
– Soldaten drepte et lite barn uten grunn. Jeg håper at de som har gjort dette mot barnebarnet mitt blir stilt for retten og får straffen sin. For hun hadde rett til å leve, rett til et verdig liv her i verden, sier bestefaren med gråt i stemmen.
Assous mener verdenssamfunnet må legge mer press på Israel for å få slutt på menneskerettighetsbruddene palestinere opplever.
– Hver dag drepes kvinner, barn og uskyldige. Folk blir arrestert uten grunn. Infrastruktur og veier blir ødelagt. Vi har ingen rettigheter her, og vi håper at verden ser dette, sier Assous og legger til:
– Jeg håper verden kan presse på Israel for å stoppe trakasseringen. Dette er rasisime. Det palestinske folket trenger hjelp og støtte fra verden. Vi trenger å bli beskyttet.
English (US)