La oss ha en balansert høyhusdebatt

Mange stemmer mener at byen ikke tåler høyhus. Det argumenteres med at det er utrivelig å bo høyt, det skaper skygge og vind, og det er ikke miljøvennlig. Alt dette er jeg uenig i, skriver Oslos byutviklingsbyråd James Stove Lorentzen. Foto: Sturlason AS Polyfoto

Vi vet en hel del om hva som må til for å minimere de negative effektene av høyhus og få frem de gode.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Hver gang jeg nevner høyhus, blir det et voldsomt engasjement mot! Debatten blir svært tabloid og ville hatt glede av noe mer presisjon og nyanser.

Det første vi bør gjøre, er å skille mellom høyhus og høye hus.

Høyhus, som i høyhusstrategien som ble vedtatt i Oslo bystyre for et år siden, er altså bygg mellom 42 og 70 meter (med ett unntak: 125 meter ved Oslo S).

Så er det høye hus, en subjektiv vurdering av bygg høyere enn fire til fem etasjer. De fleste områder av Oslo vi nå arbeider med å utvikle, har høye hus, noe som ofte også skaper debatt lokalt. Men la oss la den debatten ligge og fokusere på høyhus over 42 meter.

Oslo tåler høyhus

Mange stemmer mener at byen ikke tåler høyhus. Det argumenteres med at det er utrivelig å bo høyt, det skaper skygge og vind, og det er ikke miljøvennlig.

Alt dette er jeg uenig i, så lenge vi sørger for å bygge de rette byggene på de rette stedene og tar hensyn til omgivelsene. I andre byer, som Rotterdam, er nettopp de nye høyhusområdene blitt veldig populære steder å bo og oppholde seg i.

Gjennom erfaring fra andre byer vet vi en hel del om hva som må til for å minimere de negative effektene av høyhus og få frem de gode.

Fotavtrykk

I Oslo har vi de senere årene konsentrert høye kontorbygg i Bjørvika, nær Oslo S. Flere store, nye prosjekter er på gang. Da må man spørre seg: Hvis vi hadde bygget lavere, hvor ville arbeidsplassene da ha ligget? Og hva hadde konsekvensene vært?

Hadde vi lagt opp til maks 30 til 40 meter i disse områdene, ville vi ha måttet bygge ut med et større fotavtrykk, og vi måtte ha spredt kontorarbeidsplassene utover byen. Konsekvensen ville ha vært at vi måtte ta av grøntområder eller av areal til bolig eller offentlig infrastruktur som idrett. Eller kanskje flytte arbeidsplassene helt ut av byen og ta av nabokommunenes jordbruksarealer?

Noe av det viktigste vi kan gjøre for å nå klimamålene samt å gjøre sentrumsområder mer trivelige, er å få ned biltrafikken. Da trenger vi både arbeidsplasser og boliger i sentrale strøk. Med mange arbeidsplasser konsentrert i sentrum har vi et supereffektivt kollektivsystem som får folk til arbeid. Sprer vi arbeidsplassene utover, vil flere kjøre bil. Skyver vi ut boliger til fordel for kontor og næring, vil vi få færre boliger sentralt og mer pendling.

Oslo som kraftsenter

Vi vet at byer er kraftsentre for innovasjon. Det er store såkalte «klyngeeffekter» av å konsentrere næringsliv, forskning og offentlige virksomheter. I Oslo har vi en strategi for å oppnå slike effekter, med Oslo Science City, Hovinbyen Sirkulære Oslo og det private initiativet Construction City.

Hovedstadsregionen er et nasjonalt senter for kunnskapsintensive næringer. Nesten 50 prosent av landets forsknings- og utdanningsaktivitet finner sted her. Produktiviteten pr. innbygger er høyest i landet i Oslo. Hovedstadens bruttonasjonalprodukt pr. innbygger er hele 23 prosent over gjennomsnittet, ifølge Statistisk sentralbyrå (2017).

For å videreutvikle byens vekstkraft må Oslo kommune bidra med å tilrettelegge for dette, gjennom å regulere til både næring og bolig, samt all den infrastrukturen, teknisk og sosial, som hører med. Da må vi balansere behovene for en tettere, høyere, grønnere og mer bærekraftig by som er god å bo i, intet mindre.

La det likevel være klart, det er ingen planer om å bygge masse høyhus over hele byen. Det er 11 områder som er pekt ut i høyhusstrategien, i tillegg til Oslo S. Vi skal stille strenge krav til stedstilpasning, legge vekt på sol/skygge og designe bygg for å minimere vindproblematikken.

Det er mye kunnskap og erfaring fra andre byer om hvordan vi kan gjøre dette på en god måte.