Kvinne slo politibetjent under Israel-demo – frikjent fordi hun ble satt i arrest

Adgangen til å bruke makt for å fjerne fredelige demonstranter har vært et gjengangertema i domstolene de senere årene, med en rekke ferske avgjørelser fra Høyesterett.

Men heller ikke ufredelige demonstranter kan uten videre innbringes. Det konkluderer i hvert fall Oslo tingrett med, etter at en kvinne nylig måtte møte i retten tiltalt for vold og forulemping av offentlig tjenestemann. Faktum i saken var at kvinnen i fjor vår deltok på en demonstrasjon utenfor den israelske ambassaden i Oslo.

Slo med parolen

Ifølge tiltalen forsøkte en betjent å flytte demonstranten til den oppmerkede plassen for slike demonstrasjoner. Dette ville hun ikke være med på, og i det påfølgende håndgemenget slo hun betjenten i overarmen med skiltet. Tingretten skriver:

«Retten har lagt avgjørende vekt på vitneforklaringen fra politibetjent B, og særlig videobeviset fra hendelsen. Det fremgår der at tiltalte ropte med høy stemme under hele seansen og periodevis rett mot politibetjenten før hun spyttet mot porten til ambassaden. Tiltalte stod nært politibetjenten, ansikt til ansikt, og fremstod for retten som den aktive og agiterte part i situasjonen ved sin stemmebruk og kroppsspråk for øvrig. Retten er ikke i tvil om at tiltalte cirka 18 sekunder ut i videoen så vidt løftet armen som hun holdt demonstrasjonsskilte i og slo politibetjent B i armen. Retten finner å kunne utelukke tiltaltes forklaring som ikke harmonerer med videoen, både hva gjelder tiltaltes opptreden på stedet og selve slaget. (...)»

Tingretten mener etter dette at kvinnen i utgangspunktet skal domfelles for vold mot politiet. Så tar imidlertid saken en vending. Etter slaget ble nemlig kvinnen kjørt til sentralarresten, der hun ble sittende i to og en halv time, frem til klokken 16. Det var å gå for langt, mener tingretten: 

«Med det innsnevrede handlingsrom Høyesterett la til grunn i HR-2024-2167-A, ser tingretten ikke bort fra at tiltalte ikke burde ha vært innsatt i sentralarresten overhode. Dette særlig fordi formålet med pågripelsen virket å være å fjerne tiltalte og unngå nye voldsomheter mot politiet. Dette ble oppnådd idet tiltalte ble transportert bort, og i alle fall idet hun kom fram til arresten. Ytterligere handlingsalternativer for politiet kunne som nevnt over ha vært å bortvise tiltalte fra stedet, kjøre henne hjem eller til kollektivpunkt hvor hun kunne kommet hjem på egenhånd. Retten mener at formålet, gjenopprette ro og orden og sørge for ambassadens sikkerhet, ville ha blitt oppnådd også ved mindre inngripende middel enn pågripelse og i alle fall enn innsettelse i arrest av den varighet det her er snakk om.»

Hadde barn

Retten fremhever at konsekvensen av pågripelsen ble betydelig, ettersom kvinnen hadde eneansvar for en 11-åring, og ikke rakk hjem før han sluttet på skolen. «Tiltalte fikk benyttet telefonen til å organisere oppfølging av ham, men sønnen ble etter det opplyste urolig fordi mamma ikke var hjemme da han kom hjem», heter det i dommen.

Samlet sett mener tingretten dermed, i lys av Høyesteretts vurdering av forholdsmessighet og politiets handlingsrom, at i alle fall deler av oppholdet i arresten innebar en krenkelse av EMK.

Forsvarer Jostein Løken, Elden.

«Betydningen av at frihetsberøvelsen var uforholdsmessig fordi den strakk seg ut over det som var behovet og det som opprinnelig hjemlet pågripelsen, er at det skal ytes en
«kompensasjon». Denne er av Høyesterett angitt til tiltalte skal frifinnes, jf. HR-2024-2167-A. Konklusjonen blir at tiltalte frifinnes», skriver tingretten.

– Av stor interesse

Rett24 har sendt en henvendelse til politiet om eventuell anke, men har foreløpig ikke fått respons på dette. Forsvarer Jostein Løken fra Elden mener dommen viser at det har skjedd en utvikling i strafferetten.

– Dette er et praktisk eksempel på at pågripelse ikke kan brukes som substitutt når politiet har andre verktøy tilgjengelig. Saken viser også at politiet stadig har forbedringspotensial når det gjelder håndtering av hjemler for tvangsinngrep. Det er også av stor interesse at dommen viser at EMKs regler om kompensasjon for statens krenkelser og regelbrudd nå kan bli kompensert på en effektiv måte på nye rettsområder, sier Løken.

Kvinnen var også tiltalt for å ha ropt «hore» til en annen betjent, under en ny demonstrasjon uken etterpå. Dette blir hun frifunnet for, i det retten ikke vil utelukke kvinnens forklaring om at hun sa dette ut i lufta i frustrasjon, snarere enn direkte til betjenten.