Kutt som kveler kysten

Fortellingen om havet er fortellingen om Norge. Gjennom å leve og bo ved havet har vi utviklet det norske samfunnet. Men havet er under press, og det har lenge vært behov for opprydning.

Derfor bruker mange fritiden sin til strandrydding og fjerning av marint søppel. Det siste tiåret har folket selv fjernet over 10.000 tonn søppel fra naturen.

Myndighetene har bevilget penger til strandrydding siden 2015, og på det meste gikk 80 millioner kroner til tiltak mot marin forsøpling. Det er ingen stor sum, men det har vært nok til å administrere og organisere frivillige til den viktige ryddejobben.

De siste årene har imidlertid Hold Norge Rent sett at bevilgningene har blitt halvert flere ganger. Vi skjønner at det må kuttes mange steder i stramme budsjetter, men vi kan ikke kutte på steder som gjør oss fattigere senere.

Regjeringen sier at «klima og natur skal være en ramme rundt all politikk». Da er det beklagelig at de sender regningen for marin forsøpling til frivillige organisasjoner.

Vi har for lengst passert grensen for hva havet tåler av plast, og står i fare for å ødelegge vårt aller viktigste matfat, også for framtidas generasjoner. Derfor trengs det en kraftig mobilisering, vi må alle ta et skikkelig tak.

Under Strandryddeuka 13.–22. september tar folket saken i egne hender, men budsjettkuttene gjør at resultatet blir mye dårligere enn det kunne vært.

Høsting fra havet i tider med mindre kunnskap og mindre regulering enn i dag har medført utfordringer som påvirker livet under vann.

Utslipp fra industri, skipsverft, avløp, avrenning fra avfallsfyllinger og annen forurensende aktivitet over lang tid har ført til at sjøbunnen i mange norske havne- og kystområder er forurenset.

Bærekraftsmålet «Liv under vann» har som delmål at vi innen 2025 skal forhindre–og i betydelig grad redusere–alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, herunder forurensning forårsaket av marin forsøpling og næringsstoffer.

Klarere marsjordre kan ikke regjeringen få.

• Myndighetene må ta ansvar: Det er behov for forutsigbar og langsiktig finansiering av frivillig opprydning av marint avfall. Frivilligheten må støttes for å bevare engasjementet.

• Produsentene må ta ansvar: Vi trenger gode ordninger som sørger for at produsentene får ansvar for å redusere forsøpling og finansiere opprydning av sine produkter.
• Refusjonsordningen må være god nok: De kommunale avfallsselskapene må få dekket sine utgifter til å ta imot eierløst marint avfall for å unngå brudd med selvkostprinsippet.

Når myndighetene kutter i støtten til strandrydding og fjerning av marint avfall, blir det ikke bare vanskeligere å oppnå bærekraftsmålet om liv under vann.

Det er også en direkte trussel for havnæringene som vi skal leve av de neste tiårene.

I tillegg er det et slag i ansiktet på alle oss som bor langs kysten og vil ta vare på havet – og som må ta en stadig større del av regningen for marin forsøpling.