Kunnskapsministeren: – Ingen tar lett på skolenedleggelser

Under Stortingets spørretime onsdag stilte Rødt-politiker Hege Bae Nyholt spørsmål til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) om hvorvidt statsråden vil kalle skolesituasjonen en krise.

– Jeg forstår veldig godt den situasjonen de står i, også de folkevalgte. Det er krevende avveininger og en situasjon som får fram mange følelser, sier Nordtun.

Nyholt er stortingsrepresentant og leder av utdanningskomiteen. Hun mener det er krise i norsk skole i lys av skoledebatten som har rast den siste uken, blant annet i Innlandet der to videregående skoler og fire skolesteder er foreslått lagt ned.

– Det er krise i norsk skole. Videregående skoler legges ned, og viktige linjer står i fare for å avvikles, sier Nyholt.

Men kunnskapsministeren ville ikke bruke ordet krise.

– Vi er kjent med at flere kommuner og fylkeskommuner står i en krevende økonomisk situasjon, og det tar regjeringen på stort alvor, svarte Nordtun.

• Les også om Thilde (15) fra Skjåk må pendle i fire timer om skolen blir lagt ned

Lokalt ansvar

Mens kommunene har ansvar for grunnskolen, er det fylkeskommunene som rår over de videregående skolene.

Nordtun forventer at fylkeskommuner og kommuner prioriterer å sikre et godt skoletilbud høgt.

– Som skoleeier har kommunene og fylkeskommunene ansvaret for drift av skolene, og at det skjer i tråd med gjeldende regler og forskrifter.

Hun legger til at fylkeskommunen har et spesielt ansvar for å dimensjonere skoletilbudene i tråd med arbeidslivets behov.

– Ingen folkevalgte tar lett på skolenedleggelser. De kjenner den store betydningen skoler og utdanningstilbud har for både enkeltmennesker og for lokalsamfunnet, sier Nordtun.

– Jeg har tillit til at folkevalgte i kommunene og fylkeskommunene gjør gode prioriteringer som sikrer god læring for elevene og legger til rette for at arbeidslivet får god og relevant arbeidskraft.

– Innebærer det nedleggelser, skal de sørge for at saken blir godt utreda og at berørte grupper får komme med sine synspunkter, sier ministeren.

Hun har forståelse for situasjonen både lokalbefolkningen, men også politikerne lokalt står i.

• Les om lokallagslederen som vil melde seg ut av Ap på grunn av skolekrangel.

Ville ikke svare i Debatten

Nordtun deltok under Debatten tirsdag kveld der skolestrukturen i Innlandet var tema. I programmet fikk hun samme spørsmål fra programleder Fredrik Solvang tre ganger: Hva mener du om skolenedleggelse?

Kunnskapsministeren svarte at hun legger ansvaret for skolenedleggelser på lokaldemokratiet.

– Det er lokalpolitikerne som tar beslutningene. Det er de som har ansvaret og det er de som er tettest på skolene.

– Det er en sammensatt vurdering basert på både reiseveg, alder på elever, læringsmiljø og rekruttering

Hun pekte også på at Arbeiderpartiet mener skolenedleggelser bør avgjøres lokalt.

I sendingen ble kunnskapsministeren konfrontert med at hun har engasjert seg i debatten om både skolegenserne og bruk av mobiltelefon i skoletid, men at hun ikke vil mene noe om skolenedleggelser.

– Jeg elsker å legge meg opp i ting, svarte Nessa Nordtun med en smil før hun gjentok at lokaldemokratiet står sterkt og at beslutningene derfor bør tas på det nivået.

– Sultefôra økonomisk

Rødt-politiker Nyholt mener kunnskapsministeren skyver ansvaret vekk, og er sjokkert over at statsråden ikke vil bruke ordet krise om situasjonen for skolene.

– Hun tar ikke ansvaret for den krisen som norske skoler står overfor. Hun skyver ansvaret ned på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, mener Nyholt.

At skolene er et kommunalt og fylkeskommunalt ansvar, er rødt-politikeren helt enig i.

– Men kommuner og fylkeskommuner har over år blitt sultefôra økonomisk.

– Man må ta mange smertefulle valg rundt omkring i landets kommuner og fylker på grunn av utrolig trang økonomi.

Ifølge kunnskapsminister Nordtun har regjeringen foreslått å styrke kommunesektorens frie inntekter med 6,8 milliarder. Det er 0,4 milliarder mer enn i statsbudsjettet.

– Hvis man faktisk ønsker lokaldemokrati, så må man jo også ha midler til å være et lokaldemokrati. Hvor reelt er det å si at det er et lokalt ansvar, om man ikke sørger for at man har midler til å drifte tilbudene, spør Nyholt.

Forståelse fra kunnskapsministeren er fint, men det hjelper lite for de som står i fare for å miste skoletilbudene sine, mener Nyholt.

– Det hjelper fint lite for de elevene som plutselig kan få fire timer reiseveg for å gå på skolen, sier hun.

Har vekket stort engasjement

I Innlandet pågår nå en omstridt prosess rundt nedleggelser av flere videregående skoler.

Fylkeskommunen mener et synkende elevtall gjør det nødvendig å kutte i skoletilbudet, mens elever og lokalbefolkningen mener nedleggelser vil svekke lokalmiljøet.

Flere steder har det vært protestaksjoner og fakkeltog for å vise støtte til blant annet Dokka videregående skole som er foreslått nedlagt. Onsdag morgen møtte en rekke elever fra skolen opp da fylkesutvalget skulle diskutere saken.