Kunnskap om samisk helse er «mangel­full» – får mindre penger til forskning

Samer scorer ofte litt lavere enn resten av Norge på spørsmål om helse og levekår.

Man vet ikke hvorfor, og stortinget mener kunnskapen er «mangelfull».

Siden 2023 har senteret for samisk helseforskning (Saminor) forsket på samers helse, etter bestilling fra Stortinget.

Men nå kan forskninga stoppe opp.

Det kommer fram etter at regjeringen la frem forslag til statsbudsjett for 2025.

– Tomme ord

– Når viktige instanser ikke får støtten som trengs blir man fratatt muligheten til å forstå og forbedre de utfordringene man står overfor.

Det sier Anja Jernsletten til NRK. Hun er nestleder i den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh.

– Politikerne snakker ofte om hvor viktig det er å støtte Norges urbefolkning. Men når midlene ikke gjenspeiler dette, så blir det bare tomme ord. Vi trenger handling, ikke bare løfter, sier hun.

Saminor har fullført undersøkelsene i Innlandet, Trøndelag, Nordland og store deler av Troms.

Til neste år gjenstår Finnmarks 18 kommuner. Der bor nesten halvparten av alle samene i Norge.

– Utrolig viktig

I regjeringens forslag til neste års statsbudsjett er det foreslått at Saminor skal få 13,5 millioner kroner til undersøkelsene.

Det er rundt en femtedel av hva de trenger for å forske i alle kommunene i Norges nordligste fylke.

I Finnmark bor det omtrent 9.000 samer over 18 år. I hele Norge bor det omtrent 20.500 samer over 18 år.

NRK opplyser om at tallene ikke er nøyaktig, men det nærmeste vi kommer et estimat.

Saminor har tidligere undersøkt samer og alkohol. Fasit? Samer drikker ikke like ofte som andre.

– Det er gjerne i Finnmark man ser at det trengs grunnleggende forståelse for helse og levevilkår. Det er jo utrolig viktig, sier Jernsletten.

– Finnmark har en betydelig samisk befolkning. Forholdene der kan jo være svært annerledes enn i andre deler av landet. Både når det gjelder helseutfordringer, men også tilgang til helsetjenester, legger hun til.

Onsdag fikk Saminor 1 million kroner av Finnmark fylkesting. De ber nå Stortinget sørge for at de blir tildelt midlene de har søkt om.

Høy andel diabetes

Forskningsleder for Saminor, Ann Ragnhild Broderstad sier til NRK at de to ganger tidligere har forsket på helsen til samer.

De klarer enda ikke å finne svaret på hvorfor ting er som det er.

Blant annet er det «veldig høye» andeler av type-2 diabetes i hele befolkningen, sier Broderstad.

Hun forteller at en høy andel samiske kvinner bosatt i distriktene har høyere utdanning.

Vanligvis er det slik at høyere utdanning «beskytter» mot uønskede hendelser som vold, sier Broderstad.

Mange opplever vold

Men i samiske samfunn er det nødvendigvis ikke slik.

For ti år siden kom tallene fra Saminor 2 sine undersøkelser. De viser dystre funn.

I kommunene de gjorde undersøkelsene viste tall at opp til halvparten av samiske kvinner og omtrent en tredjedel av norske kvinner hadde opplevd vold i nære relasjoner, sier hun.

– Vi finner ikke tilvarende mønster i Saminor. sammenlignet med internasjonale studier.

Hvordan det er nå er nå undersøker i Saminor 3, forteller hun.

– Det vi lurer på er om vi har lokalsamfunn hvor vold er et akseptert handlingsmønster.

Tallene i tabellene er selvrapporterte. NRK har hentet dem fra Folkehelseinstituttets folkehelserapport.

– Kritisk for kommunene!

– Hva skjer hvis dere ikke får gått gjennom alle kommunene i Finnmark?

– Vi klarer ikke å komme nærmere en løsning på hva slags fenomen vi ser. Vi kommer ikke til å finne løsninger på det. Så enkelt er det, sier Broderstad.

Hvis Saminor ikke får bevilget mer penger vil de kanskje klare å undersøke fire av totalt 18 kommuner i Finnmark.

– Da vil rett og slett Finnmark fylke bli «amputert», mener hun.

De trenger rundt 60 millioner kroner for å drifte ett år. 40 millioner hadde de håpet å få fra statsbudsjettet.

Hun forteller det vil være bekymringsfullt om Finnmark ikke er en del av undersøkelsen.

De er nemlig de eneste i hele Norge som kan gi informasjon om samers helse og levekår, sier Broderstad.

– Men først og fremst så gjør vi dette på oppdrag for Stortinget, kommunene og for fylkene. Så vi kommer ikke til å klare å gjennomføre det som er samfunnsoppdraget vårt.

– Mye vi lurer på

– Saminor er helt avgjørende for alle som jobber med helse i samiske samfunn og for nasjonale myndigheter.

Det sier kommuneoverlege i Kautokeino, Ánne Lájlá Westerfjell Kalstad til NRK.

– Vi er nødt til å ha gode tall på hvordan helsa i befolkninga er for å kunne jobbe med helse og sette inn folkehelsetiltak i samiske samfunn. Der har Saminor vært helt avgjørende.

Nå risikerer Kalstad å ikke få tall fra Saminors undersøkelse til sin kommune.

Hun mener det ville vært et stort tap og sier Saminors tall er kjempeviktige.

– Nasjonale helsemyndigheter trenger disse tallene for å kunne legge videre strategier og planer.

– Mye vi lurer på

Kalstad forteller at i de siste årene har det blitt satset veldig stort på innvandrers helse i Norge. Hun ser ikke den samme satsingen på urfolks helse.

– Saminor er en kjempeviktig del av det arbeidet å få løftet fram urfolks helse i Norge. Vi har mange spørsmål som fremdeles ikke er besvart.

Hun forteller de vet lite om kvinnehelse, konsekvensene av fornorskninga, konsekvenser på helsa for tap av beiteland.

– Det er mye vi lurer på og vi trenger at Saminor får fullført sine undersøkelser, avslutter hun.

– Viktig kilde til forskning

NRK har stilt Helse- og omsorgsdepartementet flere spørsmål om denne saken.

Statssekretær Usman Mushtag i Helse- og omsorgsdepartementet svarer i et samlet svar på e-post at det er avgjørende å ha kunnskap om den samiske befolkningens helse.

– Kunnskap om den samiske befolkningens helse er avgjørende. Saminor 3 er en unik og viktig kilde til forskning og kunnskapsutvikling om helse og levekår i områder med samisk, norsk og kvensk bosetting.

– Derfor har vi gjennom statsbudsjettet for 2025 foreslått å støtte finansieringen av Saminor 3 med 13.5 millioner kroner i 2025, som vi forstår er det siste innsamlingsåret. Totalt har det blitt bevilget 65.5 millioner kroner til Saminor 3 over statsbudsjettet i perioden 2023 til 2025.

NRK opplyser om at kommuneoverlege i Kautokeino, Ánne Lájlá Westerfjell Kalstad er søster til direktør i NRK Sápmi, Johan Ailo Kalstad. Han har ikke jobbet med denne saken.