Kritiserer tvangslov: – En livstidsdom

Mandag skrev VG om Evy som 54 år gammel ble plassert på Kamfjordhjemmet i Sandefjord.

Hvert år er det blitt skrevet et tvangsvedtak om såkalt tilbakehold. Kommunen mener hun kan dø om hun slipper ut, fordi hun ikke erkjenner alkoholproblemer og ulike diagnoser.

Evy er selv helt uenig i dette og sier at hun ikke hører hjemme på en avdeling for demente. I tillegg kreves hun for 22.404 hver måned for sin egen tvang.

Saken hennes har tidligere vært prøvd helt opp til Høyesterett, uten at hun har fått medhold. Nå i høst begynte hun på en ny rettsrunde i tingretten, forgjeves.

– Dette er i praksis en livstidsdom, som fornyes år for år, mener hennes advokat Erik Bryn Tvedt.

<-Erik Bryn Tvedt

Advokat

Tvangsloven

Tvangsloven i Evys sak heter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A.

Den gjør det mulig å tvinge pasienter til å motta fysisk helsehjelp, som tannpleie eller medisiner.

Men den kan også brukes av helsepersonell til å tvangsinnlegge personer, uavhengig av diagnoser og uten psykiske lidelser. Vedtak kan fornyes, år for år.

Som regel er dette hjelp kommunene gir til demente. Evy er ikke dement og bestrider også sterkt at hun har en alkoholutløst kognitiv svekkelse.

– Når jeg ikke erkjenner diagnoser, så setter de nye diagnoser. De biter seg selv i halen, sa hun til VG.

Stor økning – nytt lovforslag

Ifølge tall fra Statens helsetilsyn har antall vedtak om såkalt «tilbakehold» økt fra rundt 900 i 2013 til over 1700Noen eksperter sier at noe av dette trolig skyldes at helsepersonell er blitt mer bevisste på å fatte 4A-vedtak, mens tvangen før var uformell og derfor usynlig for samfunnet rundt. Det er også slik at man må anta at vedtak for samme person fornyes år for år. i fjor.

Samlet er det siden 2012 blitt fattet over 15.000 vedtak om tilbakehold i norske sykehjem og institusjoner. Svært få klager.

Enda færre har ressurser til å få prøvd tvangsvedtaket sitt for domstolen.

Nå skal det bli enda lettere å ta i bruk tvang etter kapittel 4A og lov om psykisk helsevern, om helseminister Jan Christian Vestre får det som han vil.

Et avgjørende vilkår for å fatte tvangsvedtak etter 4A er nemlig at pasienten må mangle samtykkekompetanseEn persons evne til å forstå konsekvensene av og gi tillatelse til medisinsk behandling eller andre viktige beslutninger..

I dag er beviskravet for å frata samtykkekompetanse, at det må være «åpenbart» at personen ikke forstår valg om helsehjelp. Ifølge et nytt lovforslag skal dette senkes til «overveiende sannsynlig».

I praksis betyr det at mer enn 50 prosent sannsynlighetsvekt blir nok.

<-Karl Kristian Bekeng

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet

– VGs kartlegging viser en økning i tvangsbruk siden innføringen av kravet om samtykkekompetanse i 2017. Dermed er det ikke sikkert at resultatet av disse endringene vil bli flere tvangsvedtak, men kanskje riktigere vedtak og dermed mindre unødvendig bruk av tvang, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng.

– Strenge vilkår

Regjeringsadvokaten har representert Helse- og omsorgsdepartementet, Evys motpart, i totalt fire rettssaker.

– Fra vår side er det viktig at loven oppstiller strenge vilkår for at det kan gis helsehjelp uten samtykke, sier advokat Caroline Røkenes, som førte saken for Regjeringsadvokaten i siste rettsrunde.

Caroline Røkenes fra Regjeringsadvokaten hilste på Evy før rettssaken om det siste tvangsvedtaket startet i oktober i år. Foto: Gisle Oddstad / VG

Til påstanden om at kapittel 4A skaper «livstidsdommer» sier Røkenes:

– Det fremgår av loven at vilkårene skal være oppfylt til enhver tid. Det vil si at det skal være en løpende vurdering av tvangen, og at den skal opphøre med en gang vilkårene eventuelt ikke er til stede lenger.

Røkenes viser også til at det skal foretas en full, ny og skriftlig vurdering hvert år.

I tillegg skal statsforvalteren gjennomgå alle tvangsvedtak med en varighet på over tre måneder, uavhengig av om den som er under tvang, har klaget.

Foto: Gisle Oddstad / VG

Helsetilsynet: Rettssikkerhet

Men i en fersk rapport fra Helsetilsynet avdekkes det stor variasjon i hvordan statsforvalterne gjennomgår og stadfester tvangsvedtakene fra kommunene.

– Vi har sett eksempler på vedtak som burde vært opphevet på grunn av feil og mangler, men som i stedet er tatt til etterretning, skriver de om statsforvalternes gjennomganger.

En tredjedel av vedtakene manglet sentrale vurderinger, som nettopp evaluering av pasientens samtykkekompetanse.

– Pasientgruppene dette gjelder har vanskelig for å ivareta sin egen rettssikkerhet, og er dermed spesielt sårbare for ulovlig bruk av tvang. Ettersom vedtak etter 4A kan bli fornyet etter ett år, kan tvangen samlet sett vare over flere år, påpeker Helsetilsynet.

<-Vigdis Malt Marøy

Underdirektør i Statens helsetilsyn

Til VG sier Helsetilsynet at de likevel mener «livstidsdom» er et misvisende begrep.

– Hva er de største utfordringene med rettssikkerheten her?

– Regelverket er ikke tilstrekkelig forstått og innarbeidet i tjenestene, svarer underdirektør Vigdis Malt Marøy i Helsetilsynet.

Jusprofessor: Usammenhengende

Jusprofessor Bjørn Henning Østenstad støtter regjeringens nye lovforslag om å senke beviskravet for manglende samtykkekompetanse.

– Det må anses som en del av et slags kompromiss, sier han.

– Et svakere beviskrav enn i dag bidrar til større trygghet rundt de vurderingene som må gjøres ute i helsetjenesten. Uten en slik endring vil hele prinsippet om samtykkekompetanse bli satt i spill, fordi motstanden er betydelig, særlig i deler av det psykiatriske fagmiljø, forklarer han videre.

Østenstad forklarer at prinsippet om manglende samtykkekompetanse er dypt forankret i både loven og menneskerettighetene.

– Dersom individet alltid skulle få bestemme alt selv, uavhengig av konsekvenser for egen helse, ville vi endt opp med et samfunn der personer med nedsatt psykisk funksjonsevne hadde gått til grunne «på gata» i langt større grad enn vi opplever i Norge i dag, sier han.

Jusprofessoren påpeker at Evy sin sak er blitt grundig vurdert av domstolene.

– Det er vanskelig å kritisere konklusjonen ut fra gjeldende lovverk, sier han.

<-Bjørn Henning Østenstad

Jusprofessor ved Universitetet i Bergen

Men det er et lovverk han også mener har store svakheter.

I 2019 leverte han en utredning som leder av Tvangslovutvalget, som pekte på et stort behov for å samordne og forenkle til sammen fire ulike tvangsloverHelse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 (tvang mot utviklingshemmede), Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10 (tvang mot rusavhengige), Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A (tvungen fysisk helsehjelp) og Psykisk helsevernloven..

– Dagens usammenhengende tvangslovgivning er et problem, sier han.

Han påpeker at ingen følger med på om én og samme person er underlagt tvang fra flere lovverk samtidig og han kjenner selv til flere eksempler på at det har skjedd.

Enda vanligere er det at en person har mange tvangsvedtak «på seg» etter samme lov, uten at noen vurderer den samlede belastningen.

Østenstad viser til at politikerne i andre sammenhenger er opptatt av å sikre at offentlige inngrep skal vurderes samlet, for eksempel der folk ettergås for å ha ført opp bygninger ulovlig.

– Hvorfor er man ikke like opptatt av at belastningen ved ulike tvangsinngrep overfor samme person i helsevesenet, våre aller mest sårbare, skal vurderes samlet?