Kristine Vedvik Henriksen var ensom. Løsningen ble å gi og få juling.

Kristine Vedvik Henriksen kunne føle seg som en inntrenger ute blant folk. Så fikk hun et helt nytt syn på seg selv. De færreste kunne sett for seg hva slags miljø som ble redningen.

– Jeg var litt sint på verden, forteller Kristine Vedvik Henriksen.

Hele livet har hun vært «hun høye og sterke». Tankene og følelsene har herjet oppe i topplokket. Hvis noe føltes urettferdig på skolen, åpnet hun munnen. Hun nektet å la urett mot seg selv eller andre passere. Og hvis noen mente at hun var rar, farget hun håret og tok piercing for å stikke seg enda mer ut.