Krigen er blitt større og blodigere. Hvorfor har ikke verdens mektigste land klart å gripe inn?

Krigen i Gaza har rast i ett år. Nå faller bombene også over Libanon. Hvorfor klarer ingen å stoppe krigen?

Palestinere i matkø tidligere i september. FN har uttalt at det er utbredt sult i Gaza. Foto: Mahmoud Issa, Reuters

«Når er det ferdig?»

Iam Kholoud husker godt da den tre år gamle datteren Yasmeen stilte spørsmålet. Det var i midten av oktober i fjor da Israel hadde begynt bombingen av Gaza.

«Snart», svarte hun.

Nå er Yasmeen blitt fire. Hun spør ikke lenger mamma om det snart er over.

Hverken Yasmeen eller tvillingsøsteren Faten husker at de har bodd i et hus. De husker ikke følelsen av å være mette. De vet ikke at de pleide å sove om natten.

– Alt jentene mine vet om, er krig, sier mamma Kholoud til Aftenposten.

Det er slike skjebner det internasjonale samfunnet skulle forhindre. Hvorfor har ikke verdens mektigste land satt ned foten?

Tvillingsøstrene Yasmeen (t.h) og Faten (t.h) prøver ofte å trøste lillesøster Dima (2). Men de husker ikke selv hvordan livet var før krigen. Foto: Privat

USA har ikke kontroll

USAs president Joe Biden har hyppig kommet med utsagn om at «krigen må stoppes». Samtidig har dødstallene på Gazastripen steget, og krigen har eskalert.

Biden har tatt til orde for våpenhvile i Libanon. Men det kommer ikke på tale, ifølge Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Og Netanyahu får det alltid som han vil, mener Gideon Levy, kommentator i den israelske avisen Haaretz.

– Det siste året har USA fremstått helt maktesløse. Israel har herjet helt fritt uten konsekvenser, sier Levy til Aftenposten.

Han trekker frem at Israel har trosset amerikanske krav og oppfordringer flere ganger i løpet av krigen: Når Biden har forsøkt å nå gjennom til Netanyahu, er han fullstendig avvist.

Verdens mektigste land har altså ikke klart å påvirke et land som er helt avhengig av dem, mener kommentatoren.

Men hvorfor skal Israel la seg stoppe av kritikk? Amerikanske penger og våpen strømmer jo inn til Israel uansett, sier Levy.

– Så fort USA setter makt bak kravene, vil Israel adlyde. USA kan stoppe krigen hvis de vil. Problemet er at de ikke vil.

Og det er det en god grunn til, ifølge Levy. For med mindre enn én måned til presidentvalget, må Biden unngå alt som kan skade demokratenes vinnersjanse.

Levy forklarer: demokratene mister stemmer dersom de presser Israel for hardt. Derfor er det begrenset hva de kan gjøre uten å tape valget.

Men dersom USA mangler vilje, hvorfor har ikke europeerne satt ned foten?

Europa tør ikke

Det siste året har vist at Europa er en svak aktør i Midtøsten, mener Julien Dacey, direktør for Midtøsten-programmet ved tenketanken Det europeiske råd.

Årsaken er mangelen på en samlet europeisk stemme, mener han.

Noen land har tatt skritt i å endre politikken sin. Norge og Spania har anerkjent Palestina som stat, mens Storbritannia stoppet deler av våpeneksporten til Israel av frykt for brudd på folkeretten i Gaza.

Andre mektige europeiske land, som Tyskland, har derimot nektet å kritisere Israel for noe som helst, sier Dacey.

– Et samlet Europa kunne reddet tusenvis av mennesker. Vi kunne presset både Israel og USA til å få på plass en våpenhvile.

Dacey peker på to årsaker til at Europa ikke har klart å markere en felles politikk:

1. Skam over fortiden. Det er spesielt vanskelig for Tyskland å kritisere Israel på grunn av holocaustholocaustnazistenes massedrap på europeiske jøder under andre verdenskrig.. Også den israelske kommentatoren Levy mener europeiske land ikke tør å kritisere Israel.

2. Ukraina-krigen. Dersom Europa legger seg ut mot USA angående krigen i Midtøsten, kan USA bli mindre villig til å støtte Ukraina.

– Europa tør ikke gjøre det som trengs for å avslutte denne krigen, fordi vi er mer redd for vår egen, mener han.

Dacey tror derfor at krigen kommer til å kreve enda flere liv, både i Gaza og i Libanon. Likevel har både han og den israelske kommentatoren Levy et håp.

En Israel-kritisk generasjon

Dacey og Levy påpeker at opinionen i USA og Europa har endret seg. Krigen i Gaza har økt sympatien for palestinere og kritikken mot Israel.

– Israel er gullungen til myndighetene, men vi er venneløse blant folk flest, sier Levy.

Han mener Israel snart må forholde seg til en generasjon med kritiske statsledere. Det vil tvinge Israel til å endre politikk for å overleve, tror han.

– Hvor mange må dø?

Tilbake i Gaza er Iam Kholoud i gang med å pakke ned familiens hullete telt. Enda en gang blir familien evakuert til forskjellige områder i Khan Younis.

– Jeg er sint på USA og de arabiske landene som bare ser på mens vi blir slaktet. Hvor mange må dø før noen hjelper oss?

Den israelske kommentatoren Levy tror han har svaret.

– Det finnes ingen grense. Hvis ikke bilder av blodige, utsultede barn vekker verden, er ingenting nok. Israel og verden har mistet menneskeligheten, sier han.