Krever svar fra Støre: – Det er ille

I dag er det Ukrainas uavhengighetsdag. Det markerer samtidig at det har gått 30 måneder siden fullskala-invasjonen.

Derfor kommer samfunnstopper og Ukraina-venner til å samle seg foran Stortinget til nasjonaldagsfeiring i dag.

UAVHENGIG: Ukraina markerer sin uavhengighetsdag – samtidig som at krigen fortsetter å rase. Her et ukrainsk flagg med portrett av en drept soldat på Uavhengighetsplassen i Kyiv. Foto: Sergei Supinsky / AFP / NTB

Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne frykter at det kan bli den siste ukrainske uavhengighetsdagen.

Han er kritisk til at regjeringen ennå ikke har økt Nansen-programmet. Det er på 75 milliarder kroner over fem år. I tillegg ga Norge 10,7 milliarder i 2022.

– Nå er det skummelt

Hansson mener Nansen-programmet bør dobles eller tredobles.

– Nå er det skummelt i Ukraina, og hvis vi skal hjelpe dem, er det nå. Spørsmålet er om Ukraina får feiret en uavhengighetsdag til. Og hva gjør vi med det?

HERJET: Ukraina er et krigsherjet land etter 30 måneder med fullskala krig. Her fra Sumy forrige helg, etter et russisk luftangrep mot et boligområde. Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

MDG-politikeren reagerer på at partiet ennå ikke har hørt noe fra regjeringen etter at de gikk ut og sa at stortingspartiene skulle kalles inn til et møte om å øke Nansen-programmet.

– Det er riktig ille i den situasjonen Ukraina står i nå, sier Hansson til TV 2.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) kom med løftet i et intervju med VG i april:

STØTTESPILLER: Norge har vært en viktig støttespiller for Ukraina. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2

– Regjeringen vil øke støtten til Ukraina. Det kan innebære en økning av totalrammen til Nansen-programmet. Vi vil invitere til samtale med partiene på Stortinget om dette, sa Støre til avisa.

TV 2 har spurt statsministerens kontor og Utenriksdepartementet om en kommentar, men ikke fått svar.

– Påvirker ikke norsk økonomi

Et spørsmål har tidligere vært om en mangedobling av Norges støtte vil påvirke økonomien her hjemme. 

Det mener økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo at ikke stemmer.

– For norsk økonomi har det ikke noe å si om man gir mer penger til Ukraina. Det blir litt mindre penger i Oljefondet, men det er en veldig liten del, sier Holden til TV 2.

Verken rentenivået, prisveksten eller andre faktorer i norsk økonomi blir påvirket hvis pengene går ut av landet, sier Holden.

– Jeg synes jo vi skulle ha gitt mer penger til Ukraina, legger han til.

Tjent inn på to måneder

Holden peker på at det kan være prinsippet om man skal ta penger ut av oljefondet eller ikke, som gjør at det ikke skjer.

Men hvor lang tid ville Oljefondet ha brukt på å tjene inn pengene? Holden forklarer at vi kan regne med en realavkastning på 3 prosent. Oljefondet er i dag på 18.000 milliarder.

KJEMPER: Vladimir Putin kjemper både på slagmarken i Ukraina og for å beholde ansikt hjemme. Her på en regissert inspisering av det som skal være Nato-våpen som er beslaglagt i Ukraina. Til stede var også den omstridte tsjetsjenske lederen Ramzan Kadyrov. Foto: Vyacheslav Prokofyev / Sputnik, Kreml / AP / NTB

Det betyr at en ventet avkastning vil være på rundt 540 milliarder kroner. I så fall ville Oljefondet bare i ren avkastning, ha tjent inn en dobling av Nansen-programmet på under to måneder.

1.000 nye milliarder i sparebøssa

Hansson i MDG sier at han ikke har hørt ett eneste argument imot å øke støtten.

– Det tolker jeg som at religionen om at Oljefondet skal være en urørlig ting, er så sterk at man ikke klarer å tenke politikk, sier han.

ENGASJERT: Rasmus Hansson under en markering mot krigen utenfor den russiske ambassaden i Oslo. Foto: Javad Parsa / NTB

MDG-eren peker på at Norge i 2021 hadde 1.000 milliarder kroner i ekstra inntekter på olje og gass. Den prisveksten kan knyttes til Russlands angrep på Ukraina og gasskrig mot Europa.

– Det var ikke vår skyld, men vi tjente de pengene på grunn av Ukrainas tragedie. Når vi har puttet 1.000 milliarder inn i sparebøssa vår, og gir tilbake litt over 80, er ikke det spesielt rørende, sier Hansson.

Vil mangedoble

Han mener at det er få land som har en så god mulighet til å bidra mer enn Norge.

– Oljefondet skal skape en trygg og god framtid for kommende nordmenn. Da mener vi at om det er noe som er en god investering i en trygg framtid, så er det å stoppe Russland, sier Hansson.

NY FRONT: Ukraina har invadert Russland. Her ser folk i Kursk på skadene som ifølge lokale myndigheter oppsto da vrakrester fra ukrainske raketter som ble skutt ned, traff boligbygget. Foto: Anatoliy Zhdanov / Kommersant Photo / Reuters / NTB

MDG har også foreslått å bruke Oljefondet mer direkte inn i et internasjonalt fond for Ukraina. I tillegg foreslår partiet altså at Nansen-programmet skal dobles eller tredobles.

Bønn fra Zelenskyj

President Volodymyr Zelenskyj ber innstendig vestlige land om å få fart på leveransene av våpen og utstyr.

EVAKUERES: Folk står i kø for å registrere seg for evakuering i Pokrovsk i Donetsk, en av byene som er truet. Sivilbefolkningen prøver å komme seg i sikkerhet før kampene når dem. Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

Ukraina er under press i Donetsk fylke i den viktige Donbas-regionen. Slaget om Donbas er blitt omtalt som noe som kan avgjøre krigen – og påvirke europeisk historie.

I sin daglige videoappell til det ukrainske folk sa presidenten fredag at Ukraina venter sårt på våpen og utstyr som er blitt kunngjort, vedtatt, men ennå ikke levert. Han navnga ingen enkeltland.

VENTER: En far klemmer sin datter mens de venter på å bli evakuert fra Pokrovsk i Donetsk. Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

– Ved fronten kjemper vi med granater og utstyr, ikke med ord som «i morgen» eller «snart», sa presidenten.

For bare få dager siden understreket Zelenskyj behovet for rask levering av utestående utstyr og ammunisjon og la til krigen ikke tar ferie eller respekterer fridager.