Krever reform: Mer lek, mindre skole

– For en start på dagen!

Med et forkle i turkis og rosa rundt livet har firebarnsfar og KrF-leder Dag Inge Ulstein virkelig funnet tonen med en gruppe ivrige førsteklassinger på lekekjøkkenet.

Den turbulente høsten med lederskifte, varslinger og maktkamp i KrF må virke temmelig fjern, der han kryper rundt på lekerommet ved Fernanda Nissen skole på Storo i Oslo.

Rett ved har partikollega Kjell Ingolf Ropstad med seg en regnbuefarget enhjørning på doktorbesøk.

– Kan jeg få bandasje? Jeg har litt vondt i hånda mi, sier Ropstad og får god hjelp for liksomskaden sin.

De to KrF-toppene er på skolebesøk for å presentere forslaget til en flunkende ny reform som vekker nysgjerrighet hos regjeringen og skepsis hos alliansepartner Høyre.

Sparer milliarder

KrF vil ha mer lek i skolen og førskole på første trinn. Færre undervisningstimer og behovsprøvd SFO skal kutte utgifter, og delvis finansiere et lønnsløft på 50.000 kroner til hver enkelt lærer.

– Selv om vi i realiteten har fått to ekstra skoleår de siste tretti årene er læringsutbyttet ikke blitt bedre, sier Ropstad til NRK.

– Vi har sviktet seksåringene og må sikre mer frilek inn i skolen. Det er helt avgjørende for barns utvikling og modning, sier han.

KrF mener timetallet bør kuttes med en halvtime i uka eller 23 færre uketimer totalt i grunnskolen. Det vil bringe den norske skoledagen på nivå med Finland og Estland, som scorer høyt i internasjonale elevundersøkelser.

– Men elevene få bedre resultater av å være mindre på skolen?

– Vi tror på dette med mer frilek. Det stimulerer og utvikler barn og unge og gir bedre evne til dybdelæring, mer leseglede og økt læring senere i skoleløpet, sier KrF-leder Dag Inge Ulstein.

Partiet viser til OECDs utdanningsdirektør Andreas Schleicher, som mener fallende skoleresultater dels kan forklares ved at mange elever kjeder seg på skolen.

– Å ha det gøy!

På Fernanda Nissen skole på Storo i Oslo har førsteklassingene lek på timeplanen, et par ganger i uka. Og barna roper svaret i kor når lærer Siv Karlsen spør:

– Hva er regel nummer 1?

– Å ha det gøy!

Å rydde opp etter leken er regel nummer 2. For selv om det lekes, så er det tydelige rammer og klare pedagogiske strategier som ligger bak.

– Hensikten er å la barn få bruke sin naturlige læringsarena, sier Karlsen til NRK

– Men er man ikke på skolen for å lære, ikke for å leke?

– Problemstillingen bygger på et feil premiss. Det blir feil å skille lek og læring. Lek er et grunnleggende behov hos barn. De samarbeider, de løser opp i uenigheter, og de lærer av hverandre, sier hun.

Nordtun: – Interessant

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har selv luftet tanken om å kutte ett skoleår fra grunnskolen. Et eget utvalg er satt ned for å se på organiseringen av norsk skole.

Når kunnskapsministeren i tillegg flere ganger har sagt at det må en større satsing til på trykte lærebøker, er det kanskje ikke så rart at hun er positiv til de nye skolesignalene fra KrF.

– Det har noen interessante elementer i seg, som jeg har signalisert at regjeringen jobber med. Det har blitt stadig flere timer i norsk skole, uten at resultatene eller motivasjonen er blitt så mye bedre, sier hun til NRK.

– Mer lek i skolen, sier KrF?

– Det er jeg helt enig i. Det er utrolig viktig med lek. Man ser at barn som leker mer tidlig, blir bedre i sosiale relasjoner. Og det er også et godt grunnlag for å lære.

Nordtun sier mange skoler nå jobber målrettet med å få mer lek inn i undervisningen, men hun vil ikke love penger til et større lønnsløft for lærere nå.

– Det må være opp til partene i arbeidslivet å vurdere, sier hun.

Skepsis i Høyre

– KrF har helt klart gode intensjoner, men det er flere utfordringer med forslaget, sier Høyres Kari-Anne Jønnes til NRK.

– De største utfordringene i norsk skole er at ungene våre ikke lærer å lese, skrive og regne skikkelig. Det er ingen motsetning mellom lek og læring, men å korte ned skoleløpet og redusere antall timer, det er vi kritiske til, fortsetter hun.

– I Finland går elevene kortere på skolen enn i Norge. Resultatene er bedre. Har ikke KrF da et poeng?

– Å begynne med å kutte, før vi har sett på andre virkemidler, setter vi spørsmålstegn ved, svarer hun.

På spørsmål om hvordan han vurderer realismen i egne forslag når det gamle samarbeidspartiet Høyre setter foten ned, svarer KrF-lederen som følger:

– Høyre har kommet etter oss på forslag tidligere. Og nå ser vi at regjeringa har snudd og fulgt KrFs forslag når det gjelder mindre skjerm og mer lærebøker. Så jeg har troa!