Krever livsnødvendig oppfølging etter selvmord

I helgen fortalte NRK om Knut Lie, Sindre Folgerø og Thea Aasbø som alle har mistet en av sine nærmeste i selvmord. Basert på egne opplevelser kritiserer de svak oppfølging av etterlatte.

NRK og Samarbeidsdesken gjennomførte nylig en undersøkelse med 335 etterlatte etter selvmord.

– Dette er mennesker som har tre ganger økt risiko for selvmord, sammenlignet med mennesker som ikke er etterlatt, ifølge Fredrik Walby fra Nasjonalt senter for selvmordsforebygging- og forskning (NSSF).

Savnet telefon fra kriseteam

I undersøkelsen kom det frem at:

• To av tre opplevde oppfølgingen som lite god.
• Halvparten ble aldri kontaktet av et kriseteam eller andre i kommunen etter selvmordet.
• 28 prosent fikk selvmordstanker, noe de ikke hadde hatt tidligere.
• Tre av fire fikk problemer med familielivet i etterkant.

Tallene overrasker ikke Knut Harald Ulland, generalsekretær i Landsorganisasjonen for etterlatte etter selvmord (Leve).

– Det er en gjenganger blant våre medlemmer at det er veldig varierende, og ofte dårlig oppfølging av de etterlatte, sier han.

Dette kan få flere negative følger.

– Man ender ofte opp med å slite med å komme seg inn i arbeidslivet igjen, som fører med seg økonomiske konsekvenser og isolasjon. Alle disse tingene slått sammen gjør at man også kan utvikle selvmordstanker, sier Ulland.

Det finnes en nasjonal veileder for oppfølging av etterlatte ved selvmord fra 2011, men Ulland mener at flere kommuner ikke bruker denne.

– Jeg tror veilederen ligger i veldig mange skuffer rundt omkring. Vi ønsker at oppfølging av de etterlatte skal nedfelles i loven. Det er livsnødvendig, sier han.

Lite har skjedd med handlingsplanen

I 2020 kom regjeringen med en ny handlingsplan for forebygging av selvmord, «Ingen å miste», som skal gjelde ut 2025.

Et hovedpunkt er å sikre «umiddelbar og langvarig oppfølging av etterlatte».

Under dette punktet skal det vurderes om veilederen for etterlatte skal forbedres, og om det er nødvendig å innføre et standardisert oppfølgingsløp for denne gruppen.

Fire år etter handlingsplanen ble lagt frem, er dette fortsatt ikke avgjort. Helsedirektoratet sier de jobber med det.

Ber helseministeren komme på banen

– Det kan ikke være sånn at hvilken oppfølging du får som etterlatt er helt opp til hvor du bor, sier stortingspolitiker Sandra Bruflot (H).

Hun mener regjeringen må sørge for et standardisert oppfølgingsløp, slik at tilbudene er likere over hele landet.

Stortingspolitiker Even Røed (Ap) er enig i at oppfølgingen av de etterlatte er for dårlig.

– Dette er en gruppe vi må ha mye mer fokus på i fremtiden enn hva vi har hatt til nå.

– Vi må ha et system som klarer å fange opp, og drive oppsøkende arbeid ovenfor denne gruppen, sier han.

Stortingspolitiker Bård Hoksrud (Frp) er rystet over tallene som kommer frem i NRK og Samarbeidsdesken sin undersøkelse.

– At 28 prosent har fått selvmordstanker etter å ha opplevd et selvmord, og aldri har tenkt de tankene før, er et varsel om at vi ikke gjør en god nok jobb, sier han, og følger opp med en klar forventning:

– Helseministeren må ta tak i dette. Han må gi klar melding til helsemyndigheten om at de må ha dialog med kommunene. Her må det på plass et bedre system.

Innrømmer for dårlig oppfølging

– Dette er en problemstilling man dessverre har vært for forsiktig med å ta tak i, sier Karl Kristian Bekeng, statssekretær i Helsedepartementet.

– Vi må være ærlige på at det er bekymringsfullt at det er for store forskjeller i oppfølgingen til de som står nært et selvmord. Det er en helt ekstremt belastende erfaring og krever god og systematisk oppfølging for å kunne forebygge fremtidige psykiske plager.

Hva vil dere gjøre for å ivareta denne gruppa på en bedre måte?

– Vi gir både økonomisk støtte til kommunene for å styrke lavterskeltilbud, vi driver kurs og kompetanseheving gjennom de regionale ressurssentrene, og ikke minst må vi også revidere retningslinjene på dette feltet, slik at vi får mer standardiserte forløp for denne gruppen.

I 2024 delte regjeringen ut 150 millioner for å styrke lavterskeltilbud i kommunen, som Bekeng viser til. Pengene er ikke øremerket.

Os og Fusaposten skrev nylig at disse pengene endte i «det store svarte holet» grunnet dårlig kommuneøkonomi.