Kraftutbyggingen i fylket vårt har hatt store negative konsekvenser

2 weeks ago 7



Vårt livsgrunnlag er naturen. Når den ødelegges i jakten på klimanøytralitet, skaper vi flere problemer enn vi løser og undergraver fremtiden vi prøver å redde.

– Det er ikke god klimapolitikk når man ikke tar hensyn til naturtap eller forbruksvekst, mener innsenderne. Bildet er fra Lindesnes vindpark. Foto: JARLE R. MARTINSEN

For å redusere våre klimautslipp må vi kreve reelle løsninger, ikke symbolske tiltak som koster oss det mest dyrebare vi har.

Du lurer kanskje på om det er greit å kalle vindkraftverk, solenergiparker og datalagringssentre for «symbolske klimatiltak»? Vi mener det, når vi ser at disse tiltakene ofte prioriterer synlighet og kortsiktig profitt over helhetlig konsekvenstenkning. Problemet ligger ofte i utførelsen og prioriteringene, ikke i teknologien eller tiltakene i seg selv.

Vindkraft og solenergi kan være viktige verktøy i klimakampen, men ikke hvis utbyggingen fører til ytterligere naturtap som undergraver både klimamål og økosystemenes evne til å tilpasse seg klimaendringene. Det er ikke god klimapolitikk når man ikke tar hensyn til naturtap eller forbruksvekst, og det er ikke god distriktspolitikk når utbygginger har liten lokal forankring eller medvirkning.

Vi har allerede ofret tusenvis av kvadratkilometer urørt natur til vindkraftverk: myrer som lagret karbon, gammelskoger som huset truede arter og naturlandskap som ga oss ro, identitet og friluftslivopplevelser. Klimatiltak har potensial til å være både en belastning og en løsning, avhengig av om naturens behov er i sentrum.

Naturen bygges ned for vår velferd, og det er et paradoks at vi i jakten på mer ødelegger de systemene som beskytter oss og som vi er totalt avhengige av.

Det er nok arealkrevende industri som vindkraftverk og solenergiparker i naturen i Agder.

Når natur forsvinner svekkes også dens evne til å gi oss det vi trenger for å overleve: ren luft, rent vann, fruktbar jord, næringsrik mat og medisiner. Dette skjer fordi vi har en politikk som premierer raske løsninger fremfor langsiktig bærekraft, hvor økonomiske interesser trumfer hensynet til naturens egenverdi. Men naturen er ikke problemet, den er løsningen. Å beskytte naturen – skogene, havene og dyrelivet – er å beskytte oss selv, og sikre våre barns velferd og livsgrunnlaget for kommende generasjoner.

Så hva kan vi gjøre? Først må vi anerkjenne virkeligheten vi står overfor. Se naturens sårbarhet, hvordan våre handlinger påvirker planeten, og møte frykten for at det kanskje allerede er for sent. Like lett som du kan forestille deg noen du er glad i, kan du nok også se for deg et naturområder eller en naturopplevelse som betyr noe helt spesielt for deg – et fristed for å finne ro, hente energi og glede, eller i nøden for å håndtere sorg.

Hvis vi tenker på hvordan vi beskytter og bryr oss om de menneskene vi har nærmest, ser vi også hvordan vi kan skape en forskjell for naturen rundt oss. Når vi alle tar litt av ansvaret for å bevare naturen i våre nærområder, kan vi sammen bygge et nettverk som beskytter naturen nasjonalt og globalt. Det handler om å ta små, men meningsfulle valg. Samtidig handler det også om å ta de store og vanskelige valgene.

Det regnes gjerne som en etablert sannhet at vi tar vare på det vi er glade i, men å være «glad i naturen» er ikke nok når vi står midt i en naturkrise som krever langt mer enn varme følelser. Vi må velge å handle; tørre å endre på ting som ble feil, selv når det er vanskelig og veien virker usikker. Det vil alltid være feil å ødelegge naturen. Å kjempe for en bedre fremtid betyr å ta valg som kanskje ikke umiddelbart føles lønnsomme eller enkle.

Natur- og friluftslivsorganisasjonene i Agder er samstemte: Det er nok arealkrevende industri som vindkraftverk og solenergiparker i naturen i Agder. Kraftutbyggingen i fylket vårt har hatt store negative konsekvenser for friluftsliv, naturmangfold og landskap. Urørte naturområder har gått tapt, myrer og vassdrag er bygget ned og fuglelivet er i sterk tilbakegang.

Stortingsmelding 35 skisserer hvordan Norge skal imøtekomme målene i naturavtalen, og er en oppfølging av Regjeringens løfte om å verne 30 % av naturen innen 2030. Det er kommunenes ansvar å redusere tap av utvalgte naturtyper innen 2030, og å sikre netto null tap innen 2050. Det er nå bare syv kommunestyreperioder til 2050, og vi spør derfor de folkevalgte: På hvilken vakt skal grepene tas for å nå målene i Agder? Det er dere politikere som må ta grepene for å ivareta naturen vår, og vi trenger ikke flere fagre løfter. Det vi trenger nå er handlekraft og politisk mot til å si nei til naturødeleggelser. Energi må som hovedprinsipp produseres der energien skal brukes.

Fra Forum for natur og friluftsliv Agder

Marit Solum, Naturvernforbundet i Agder Bjørn Andersen-Steinsland, DNT Sør Dag Fagermyr, Aust- Agder Turistforening Kari Røysland, Norges Jeger- og Fiskerforbund Vest-Agder Olav Schrøder, Norges Jeger- og Fiskerforbund Vest-Agder Asbjørn Lie, Agder botaniske forening Tor Egil Høgsås, BirdLife Norge avd. Vest-Agder Rune Skåland, BirdLife Norge avd. Aust-Agder

Lars Jøran Sundsdal og Maria Sørlie, Norsk Zoologisk Forening Sørlandsavdelingen Hans Olav Gurebo, Skogselskapet i Agder

Read Entire Article