Kraftig økning blant fødende: – Den beste behandlingen vi har

23 hours ago 3

Saken oppsummert

Bruken av epidural under fødsel har økt betydelig de siste ti årene.
Overlege Felix Haidl beskriver epidural som den beste smertelindringen.
Spesielt mange førstegangsfødende som blir igangsatt, får epidural.
Det er bekymring for at kvinner med minoritetsbakgrunn får dårligere informasjon om smertelindring.
Jordmorforbundet er bekymret for at økt bruk av epidural kan være et symptom på for lav bemanning på fødeavdelingene.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.

Du trenger ikke å ha født for å ha fått med deg at det gjør vondt.

Mange fødselshistorier får imidlertid brått en ny vending når nybakte mødre forteller om øyeblikket da de fikk epidural.

En varm tone slår inn og ord som «uutholdelig» og «jævlig», byttes ut med «fantastisk». Fortellinger om pauser i smertene, der det var mulig å både spise og ta seg en hvil, er heller ikke uvanlig.

De siste ti årene har bruken av ryggbedøvelse under fødsel økt kraftig.

– Blir en annen person

Felix Haidl er utdanningsansvarlig overlege ved anestesiavdelingen ved Akershus universitetssykehus.

– De fleste er litt inni smertetåka når vi kommer, så det er ikke alltid det blir så mye kommunikasjon der og da, sier Haidl.

Men etter at anestesilegene har fått gjort det de skal, skjer det en endring:

– Når vi ser effekten av behandlingen, så er det veldig mange som er veldig takknemlige for det.

«Ryggbedøvelse» er en samlebetegnelse for epidural- og spinalbedøvelse. De aller fleste fødende som får ryggbedøvelse, får epidural.

Haidl har lang erfaring med å hjelpe kvinner med å dempe fødselssmerter.

– Du ser at det blir en litt annen person i mimikken og kontakten. Så jeg syns det er en veldig takknemlig jobb å gjøre. Det er en effektiv smertelindring, og det er gøy å se resultatet så raskt som vi ser, sier han.

Ut av smertetåka

Det er faktisk over 50 år siden de første kvinnene i Norge fikk epidural i forbindelse med fødsel.

I år har debatten rast rundt uassisterte hjemmefødsler, der flere kvinner har valgt å føde helt uten noen form for helsehjelp.

Andelen kvinner som føder på denne måten er likevel svært lav. I gjennomsnitt er det registrert fire til fem slike hjemmefødsler i året.

Nå viser nye tall at stadig flere kvinner heller ønsker mer hjelp enn tidligere, med et stikk i ryggen like før en ny verdensborger ønskes velkommen.

Har norske kvinner blitt mer pinglete med årene, eller handler det om ren logikk? Er det vits i å pine seg mer enn strengt tatt nødvendig?

Kraftig økning

For ti år siden fikk 35 prosent av kvinnene som fødte vaginalt ryggbedøvelse.

I 2023 fikk nesten halvparten av kvinnene dette, som er en økning på nesten 40 prosent. Det viser årsrapporten til Medisinsk fødselsregister.

– Når tilbudet blir bedre og mer tilgjengelig for alle, så tenker jeg det er naturlig at flere velger å ta det, sier Haidl.

– Fødsel er for veldig mange den mest smertefulle opplevelsen de har i sitt liv. Derfor synes jeg det gir mening at mange ønsker å få smertelindring.

Han bruker følgende beskrivelse om epidural:

«Det er den beste behandlingen vi har».

På spørsmål om det er noen logisk grunn til å la være å benytte seg av epidural, peker Haidl på at folk er forskjellige.

– Noen synes kanskje at det gir en sterkere opplevelse dersom man «holder ut».

Overlegen sammenligner valget med å løpe et maraton:

– Det er smertefullt, men folk velger å gjøre det frivillig. Jeg tror forskjellen er at veldig mange ønsker barn, men kanskje ikke ønsker å løpe et maraton. I et maraton kan du også stoppe når som helst. Barna må ut på en eller annen måte.

Ser endring

Overlege Liv Cecilie Vestrheim Thomsen i Medisinsk fødselsregister forteller at det er spesielt én gruppe kvinner hvor svært mange får en ryggbedøvelse:

Førstegangsfødende der fødselen blir igangsatt.

– Den økende bruken av ryggbedøvelse ses både for førstegangsfødende og flergangsfødende, sier Vestrheim Thomsen.

Overlegen peker spesielt på én årsak til forskjellen.

– Når man blir igangsatt, så ligger man lenge og får ofte mase-rier. Det vil si at man får vondt uten at det egentlig begynner å åpne seg, og at fødselen går fremover over en lengre periode. Det kan være slitsomt for kvinnen, sier hun.

Flere kvinner enn før blir også igangsatt siden de har høyere risiko for sykdom, ifølge Vestrheim Thomsen.

Alderen har gått opp, høyere BMI og flere har kroniske sykdommer før de blir gravide. Det er også flere kvinner som får svangerskapsdiabetes.

Epidural- og spinalbedøvelse

Epidural er den mest effektive smertelindringen ved fødsel.
En anestesilege setter bedøvelsen. Ved hjelp av en nål føres et kateter inn i epiduralrommet i ryggraden, som blir liggende der til fødselen er over. Gjennom kateteret gis kontinuerlig smertestillende medisin som bedøver nerverøttene.
Den smertelindrende effekten kommer gradvis og har vanligvis god effekt 15 til 20 minutter etter den er satt.
Epiduralbedøvelse kan gis når som helst under fødselen, men hvis fødselen er veldig nært forestående kan det hende at man ikke rekker å få effekt av bedøvelsen før barnet er født, og da anbefales ikke epiduralbedøvelse.
Helsepersonell anbefaler vanligvis epidural spesielt hvis det er setefødsel, tvillingfødsel, eller hvis kvinnen har høyt blodtrykk eller svangerskapsforgiftning.
Når fødselen er kommet så langt at barnet snart vil bli født, kan man få spinalbedøvelse. Den virker raskere enn epiduralbedøvelsen og varer i cirka to timer.
Anestesilegen setter spinalbedøvelsen ved å gi et sprøytestikk i ryggen.
Mer enn 14 ganger så mange norske kvinner fikk epiduralbedøvelse, sammenliknet med spinalbedøvelse i 2023.

Kilde: Helsenorge.no og Medisinsk fødselsregister

– Dårligere informasjon

Selv om pilene peker oppover, er det en gruppe kvinner som skiller seg ut.

– Færre kvinner med minoritetsbakgrunn velger å få bedøvelse under fødsel, sier Haidl, som har forsket på ryggbedøvelse.

Han er bekymret for at en av årsakene kan være at kvinnene ikke har fått tilstrekkelig med informasjon og derfor ikke det samme tilbudet.

Det mener Haidl er bekymringsfullt.

– Det er kjempeviktig at alle får det samme tilbudet, vet hva de går til og har samme forutsetninger for å kunne si ja eller nei.

Dette er bivirkningene

Før fødende takker ja til bedøvelse, er det viktig å vite at det også kan ha noen ulemper.

De vanligste bivirkningene ved ryggbedøvelse er kløe i huden, kvalme, litt vansker med å tisse, litt svekkelse i beina, blodtrykksfall og i noen sjeldne tilfeller spinalhodepine.

I tillegg finnes det noen svært sjeldne bivirkninger.

– Det vi ser, er at veldig få pasienter får en blødning i ryggen. Da kan blødningen trykke på ryggmargen og i verste fall gi lammelser i beina.

– Det skjer så uhyre sjelden. Jeg mener ikke det bør veie tungt når man tar beslutningen om epidural eller ikke, sier Haidl.

– Kan påvirke tilknytningen

Jordmorforbundet tror økt bruk av epidural også kan være et symptom på noe annet.

– Jeg er sikker på at den lave jordmorbemanningen er en faktor i at det er økning i epiduralbruk, sier Hanne Charlotte Schjelderup, leder av Jordmorforbundet NSF.

30 prosent av jordmødre sier at de ikke får overvåket de fødende så godt som de ønsker, og 45 prosent sier at de ikke får gitt medisiner til riktig tid, ifølge en årets jordmorundersøkelse.

– Vi vet jo at når vi har god bemanning, og ikke minst en-til-en-omsorg, så gir det mindre behov for den type smertelindring.

Schjelderup sier at epidural er en effektiv smertelindring som mange foretrekker, men at det også kan gi noen utfordringer i etterkant av fødsel.

– Bedøvelsen kan hindre utskillelsen vi mødre har av naturlige hormoner som påvirker tilknytningen mellom mor og barn. Forskning tyder også på at det er en sammenheng mellom epiduralbedøvelse og amming.

Lederen etterlyser gratis fødselsforberedende kurs med jordmor til alle gravide, slik at kvinner kan ta informerte valg om smertelindring.

Read Entire Article