Kommunereformen: Åpner for uavhengig granskning

Samfunnsutviklingen og innbyggernes behov stiller stadig større krav til hvordan offentlige myndigheter forvalter samfunnets ressurser på best mulig måte. I den sammenheng er det avgjørende at offentlig virksomhet er organisert med bred forankring hos landets innbyggere og våre politiske partier. I det ligger nødvendigheten av gode prosesser som minimerer potensielle konfliktnivåer og bidrar til mindre polarisering i samfunnsdebatten.

I et rimelig tidsperspektiv vil det være naturlig med en kontinuerlig vurdering/evaluering av hvordan offentlig tjenesteytende virksomhet skal organiseres og hvordan innbyggerne best mulig kan delta og yte innflytelse i samfunnspolitiske prosesser.

Det er på denne bakgrunn at det vil være naturlig - 5 år etter – å gjøre en evaluering av den siste kommunereformen hva angår prosess og effekter av den samme prosessen. Den igangsatte prosessen, der kommunal- og distriktsminister, Erling Sande, må svare på følgende spørsmål, er som følger:

Tobias Drevland Lund (R): "Vil statsråden ta initiativ til at det oppnevnes et utvalg som skal evaluere både prosessene som førte til sammenslåingene i kommune- og regionreformen og om reformen sine målsettinger er oppnådd?»

Begrunnelse:

"Det er nå snart fem år siden Solbergregjeringens kommunereform ble innført. Reformen reduserte antall kommuner i Norge fra 428 til 356. Regionreformen reduserte antall fylkeskommuner fra 19 til 11, mens vi i dag har 15 fylkeskommuner. Noen av disse endringene var naturlige og ble godt mottatt av innbyggerne. Men, mange av sammenslåingene var omstridte, og er det ennå med god grunn, særlig gjelder dette de tvangssammenslåtte kommunene. Etter en slik endring av landets kommune- og fylkesstruktur er det naturlig med en uavhengig evaluering av reformen. Etter fem år bør det gi grunnlag for en objektiv evaluering av reformens måloppnåelse».

Tidligere omgjørelser av sammenslåtte kommuner:

Tallaksen-utvalget

Tallaksenutvalget ble nedsatt i 1971 og leverte sin innstilling i 1974. (NOU 1974:14). Utvalget fikk i oppgave å vurdere behovet for å dele noen av de allerede sammenslåtte kommunene. I alt 21 kommuner ble behandlet av utvalget. I utvalget var det flertall for oppløsning av bare tre av de 21 kommunene som ble satt under lupen.

Ved Stortingsbehandlingen ble det flertall for oppløsning av 10 av de 21 kommunene slik at det ble 11 nye kommuner.

Forut for nedsettelsen av Leo Tallaksen-utvalget, så myndighetene i 1971 seg tvunget til å sette ned dette utvalget for å belyse noen av sammenslåingene, og dermed innstille til eventuell tvungen oppløsning.

Lederen for utvalget var Leo Tallaksen, kjøpmann i Kristiansand, og fylkesordfører i Vest-Agder. Sammen med ham leverte sosialsjef og ordfører i Inderøy, Kåre Sjøvold, og bonde og Stortingsmann Ottar Landfall fra Stange sin innstilling i 1974. I utvalget var det majoritet for oppløsning av bare 3 av de 21 kommunene de vurderte. Etter Stortingsbehandlingen økte dette til 10. I og med at en av dem var en tredeling, ble sluttresultatet 11 gjenopprettede kommuner slik at landets nye kommunetall ble 454.

Skilsmissekommunene ble følgende:

Selve delingsprosessene ble gjennomført i 1976-77 og omfattet (felles kommunenavn med stor skrift, innbyggertall ved skilsmisse i parentes):

Salangen (2611) og Lavangen ((1677) i Troms. Moskenes (1705) og Flakstad (2007) i Nordland. Brønnøy (6664) og Sømna (2107) i Nordland. Ålesund (34639) og Sula (6302) i Møre og Romsdal. Ørskog (1668), Skodje (2634) og Stordal (1061) i Møre og Romsdal. Stryn (6347) og Hornindal (1202). Ullensvang (3937) og Eidfjord (1223). Ringerike (26420) og Hole (3915). Nord-Fron (6131) og Sør-Fron (3509).

Svar fra kommunal- og distriktsminister Erling Sande: "Det er viktig med heilskapleg og oppdatert kunnskap om effektar ved gjennomføring av store nasjonale reformer. Så vidt eg kjenner til har vi ikkje tradisjon i Noreg for å setje ned utval for å evaluere forvaltningsreformer.

Departementet fekk i 2017 på plass ei nullpunktsmåling for kommunereforma. Kartlegginga gav eit situasjonsbilete basert på definerte indikatorar for reforma sine fire mål; gode og likeverdige tenester til innbyggarane, berekraftige og økonomisk solide kommunar, heilskapleg og samordna samfunnsutvikling og styrkt demokrati.

I 2019 kom ei nullpunktsmåling for regionreforma, med statusbilete for reforma sine mål; styrke rolla som samfunnsutviklar, betre samhandling med regional stat, økt kompetanse og styrke fylkeskommunen som demokratisk arena.

Slike nullpunktsmålingar er eit godt grunnlag for å evaluere effektane av reformene, og eg vurderer kontinuerleg om og eventuelt når det vil vere mest føremålstenleg å setje i gang arbeidet med å gjennomføre ei systematisk evaluering av kommunereforma og regionreforma.

Eg kan også nemne at det allereie er gjennomført forsking og kartlegging som har sett på ulike sider av kommunereforma og regionreforma, både reformprosessane og resultata av reformene".

La slagordet til den nye storkommunen Kristiansands byvåpen danne rammen for avslutningen. Causa Triumphat Tandem Bona betyr unektelig «Den gode sak seirer til slutt.»

Det har kun å gjøre med rettferdighet.