Kommune-Norge står i en alvorlig økonomisk krise, men regjeringen har fortsatt hvilepuls

Det virker ikke som regjeringen har kontroll på situasjonen, skriver artikkelforfatterne. Her er statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sammen med finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Foto: Javad M. Parsa, NTB

På Arbeiderpartiets og Senterpartiets vakt går Kommune-Norge mot sin verste krise på nesten 40 år.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Kommune-Norge står i en alvorlig krise der nesten halvparten av kommunene i fjor gikk med underskudd, og det ser enda mørkere ut for årets resultat. Dette er ikke levedyktig. Overføringene kommunene får fra staten, er rett og slett ikke i nærheten av å kunne oppfylle alle kravene og forventningene som kommer fra en søkkrik stat.

Dette uføret kan regjeringen ene og alene få oss ut av.

På Arbeiderpartiets og Senterpartiets vakt går nå Kommune-Norge mot sin verste krise på nær 40 år, og hele 150 kommuner kan havne i alvorlig økonomisk uføre. Dette er både historisk og dramatisk.

Underskudd på 15 milliarder kroner

Det er fortvilende å se den ekstreme ubalansen som mange kommuner nå står i. På den ene siden er det prisvekst og økte kostnader til lønn. Samtidig faller inntektene dramatisk på grunn av reduserte skatteinntekter.

Bare i inneværende år er det forventet et samlet underskudd i kommunene på minst 15 milliarder kroner. For å bøte på dette har regjeringen i statsbudsjettet for neste år lagt inn 3,6 milliarder kroner til «økt handlingsrom» for kommunene. Dette monner rett og slett ikke. Sett opp mot statens samlede oljefondsbruk alene på 460 milliarder kroner neste år fremstår dette som uforståelig.

Uforståelig er det også at regjeringen har prioritert å bruke penger på å reversere domstolsreformen, politireformen og regionreformen mot faglige råd, og ikke på kommunene der velferdstjenestene leveres.

Det virker ikke som regjeringen har kontroll på situasjonen eller fingeren på pulsen i kommunene. Vi har en søkkrik stat som nå helt bevisst sulteforer kommunene. Dette gir skolekutt, nedleggelse av barnehageplasser og kutt i eldreomsorg og andre velferdstjenester.

En trussel mot velferdstjenestene

I en slik situasjon hadde et privat selskap kuttet utgiftene drastisk, men utfordringen for kommunene er at svært mange av tjenestene som leveres, er lovpålagte. Stortinget har gjennom mange år gitt stadig dyrere løfter til innbyggerne våre.

Bemanningsnormer og kompetansekrav er gode tiltak i seg selv, men kan bli en trussel mot velferdstjenestene våre når kommunene ikke settes i stand til å løse oppgavene.

Situasjonen i Kommune-Norge er ikke ny, men høye skatteinntekter de siste par årene har kamuflert utfordringen i mange kommuner. Når det nå kommer en «perfekt storm» hvor inntektene svikter samtidig som utgiftene vokser dramatisk, må regjeringen sette kommunene i stand til å komme seg gjennom dette og skape videre forutsigbarhet.

Det betyr ikke at mer penger på sikt er svaret på alle utfordringene som ligger foran oss. Med en økende andel eldre, færre unge og mangel på arbeidskraft må både kommunene og staten prioritere hardere i årene som kommer.

Regjeringen har hvilepuls

I tiårene som kommer, er det helt avgjørende at vi politikere ikke skaper urealistiske forventninger til hva kommunene kan levere. Å gå i takt er strevsomt, men hvis vi fortsatt skal leve i et av verdens beste velferdssamfunn, er vi helt avhengige av at både kommune, storting og regjering går i takt.

Akkurat nå har vi en regjering som ikke engang bærer sin egen sekk, mens en nedtynget kommunesektor går halsende etter. Merkelig nok virker det som om regjeringen fortsatt har hvilepuls.