Kollegene mine har ikke tid til å komme på jobb. De jobber hjemmefra fra morgen til sent på kveld.

Ingen andre fra mitt team er på jobb. Det var ingen her i går. Mandag satt jeg også alene, skriver innleggsforfatteren. Foto: Vidar Ruud, NTB

Spør meg om jeg er glad for at jeg fikk muligheten til å starte i en fleksibel jobb.

Lite fleksibel som jeg er, sitter jeg på kontoret på en fredag. Ingen andre fra mitt team er på jobb. Det var ingen her i går. Mandag satt jeg også alene.

Men stakkars kollegene mine – de har så mye å gjøre. De har ikke tid til å komme på jobb – de jobber hjemmefra fra morgen til sent på kveld. De har ikke tid til nye kolleger.

Videre går sympatien min til dagens ledere! Drar de først på jobb, blir de avbrutt dagen lang av plagsomme medarbeidere som renner inn kontordøren for å få avklart oppgaver, rammeverk og fremdriftsplaner. Det skulle derfor bare mangle om ikke dagens ledere også skulle ha muligheten til å jobbe hjemmefra. Det er tross alt snart dags for en rapportering.

En fleksibel jobb

Så spør meg om jeg er glad for at jeg fikk muligheten til å starte i en fleksibel jobb. En jobb der man alltid kan velge å være hjemme eller jobbe fra akkurat hvor man vil. En jobb der man har muligheten til å slippe å møte opp på jobb, selv om man har et viktig møte. En jobb der selv ikke en nyansatt er grunn god nok til å dra på jobb.

Og paradoksalt nok en jobb der fleksibiliteten har ført til at tilsynelatende ingen har fri på kvelden lenger. Ikke rart folk er slitne!

Hvor ble det av fagnerden?

Det må være lov å spørre seg:

Hvor ble det av alle kolleger som pleide å støtte hverandre og bistå hverandre i hverdagen?

Hvor ble det av fagnerden? Han som alltid hadde svaret, uansett hva du lurte på?

Hvor ble det av hun som aldri egentlig hadde svaret, men som alltid visste hvem du burde spørre?

Og hvor ble det av lederne? De lederne som hjalp de ansatte med å prioritere og, ikke minst, nedprioritere. De lederne, hvis viktigste oppdrag var å skape en atmosfære hvor de ansatte sammen fikk brukt sine styrker inn i organisasjonens overordnede mål. Hvor ble det egentlig av dem?

Kanskje har du en ansatt som meg

Til deg som er leder: Glem rapporteringen for en stakket stund. Kom deg på kontoret! Bruk to minutter av arbeidsdagen din på å spørre de ansatte om de har det bra. Om de trenger hjelp til noe. Om de har det de trenger for å gjøre jobben.

Kanskje har nettopp du en ansatt som meg. Som vantrives helt vanvittig. Som har forsøkt å finne ut hva jeg skal gjøre, uten å få skikkelige svar. Som har forsøkt å knytte bånd til kolleger, men mislyktes. Som elsker en god fagdiskusjon, men som ikke har noen å diskutere med.

Kanskje du har en ansatt som kunne bidratt. Uten at du vet det.

Aftenposten kjenner innleggsforfatterens identitet.