Knusende rapport fra Riksrevisjonen, nå må helseforetaksmodellen endres

Riksrevisjonen kom med en knusende rapport om Helse-Midts investering i Helseplattformen, skriver Anne Kjersti Befring. På bildet: riksrevisor Karl-Erik Schjøtt Pedersen. Foto: Jan Langhaug, NTB

Makten i de regionale helseforetakene kan være på kollisjonskurs med maktfordelingen i Grunnloven.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Helseforetaksmodellen ble innført i 2002 for å styrke den økonomiske kontrollen med sykehus, bemanningssituasjonen og pasienttilbudet. Modellen har ført til et kostbart system med maktkonsentrasjon i de regionale helseforetakene (RHF) og høy risiko.

Det er store variasjoner i helsetilbudet og en negativ utvikling for flere grupper. Samhandlingsreformen ble gjennomført ti år etter helseforetaksmodellen. Riksrevisjonen viste at målene om bedre ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestene ikke kom på plass med samhandlingsreformen.

Sengeplasser i psykisk helsevern halvert

Sykehusene kunne definere hvem som var utskrivningsklare, og flere pasienter havnet i en svingdørssituasjon eller fikk reduserte tjenester, ifølge en forskningsartikkel av Svein Inge Nødland og Hilmar Rommetvedt (2019). Samhandlingsreformen hadde neppe blitt gjennomført uten innflytelsen fra aktørene i helseforetaksmodellen.

I Norge er det lang ventetid i helseforetakene, og det er vanskeligere enn i våre naboland å få tilgang til nye, effektive behandlingsmetoder. Antallet døgnplasser i psykisk helsevern er mer enn halvert siden helseforetaksmodellen ble innført. Norge er nylig dømt av Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for krenkelser av retten til liv, da det ikke ble sørget for helsehjelp til en innsatt som tok sitt eget liv.

Fengselsansatte kjente sykdomsbildet, men opplever, i likhet med helsepersonell i kommunen og sykehus, at det er vanskelig å få døgnplass til psykisk syke. Det er oppsiktsvekkende at et rikt land som Norge blir dømt for brudd på denne grunnleggende rettigheten.

Pasient- og brukerombudene advarer i sin årsmelding for 2023 om at helsetjenesten lider under ressursmangel og mangel på bemanning. De påpeker også at rettigheter ikke er reelle, det vil si at det ikke finnes effektive rettsmidler, slik også Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) peker på.

Bemanningsflukt

Kvinnehelseutvalget (NOU 2023: 5) (Norges offentlige utredninger) viser til utfordringer med helsetilbudet til kvinner. Flukten av gynekologer og jordmødre fra helseforetak er blitt forklart med mangelen på lydhørhet fra ledelsen. Jordmorforeningen, Sykepleierforbundet og Legeforeningen har varslet i mange år, uten at dette har fått konsekvenser. Bemanningsflukten tiltar. Riksrevisjonen har vist til svikt når det gjelder både bemanning og risikovurderinger.

Bemanningssvikt fører til reduksjon i helsetilbudet. I helsepersonellkommisjonen (NOU 2023: 4), som besto av mange sentrale aktører i helseforetaksmodellen, overses årsakene til utfordringene og varsler som er gitt over flere år. Tallgrunnlag brukes feil, ifølge kritikk fra Statistisk sentralbyrå og samfunnsøkonom Erling Holmøy, og konklusjonen om at bemanningen ikke skal styrkes, vil føre til fortsatt reduksjon av tjenester.

Målet om å styrke bemanningssituasjonen og pasienttilbudet er ikke nådd. Dette gir et dårlig grunnlag for å møte nye behov i befolkningen på grunn av demografiske endringer.

Umulig politikk

En endring med modellen er at helseministre sluttet å ta til motmæle mot vedtak som svekker helsetilbudet til befolkningen. De er ofte dårlig informert. Statsråd Jan Christian Vestre (Ap) viser litt nye takter. Det gjenstår å se om han makter å oppnå endringer. To regjeringer hadde programfestet at de ville gjøre noe med helseforetaksmodellen, først Høyre som skulle legge ned de regionale helseforetakene.

Administrerende direktør Herlof Nilssen i Helse Vest fikk rett da han hevdet at dette er umulig politikk. Det ble satt ned et utvalg med mange representanter for helseforetakssystemet (NOU 2016: 25). Utvalget vurderte verken målene eller måloppnåelsen med ordningen.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet ville vurdere systemet, men sykehusutvalget (NOU 2023: 8) fikk et begrenset mandat. Det fikk også Proba, som skulle vurdere den særnorske ordningen «Nye metoder», slik Stortinget ba om. Prioriteringskriterier er blitt noe annet enn et køsystem.

Knusende rapport

Riksrevisjonens knusende rapport for noen dager siden om Helse-Midts investeringer i Helseplattformen trekker frem noen utfordringer som er felles med tidligere investeringsvedtak i modellen, og som er kritisert av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i innstillinger fra 2012 og til i dag.

«Riksrevisjonen mener det har vært betydelige svakheter i arbeidet med å planlegge, organisere og innføre Helseplattformen i Midt-Norge. Det var kjente, alvorlige feil i løsningen som ikke ble løftet opp i styringslinjen før St. Olavs hospital HF tok Helseplattformen i bruk i november 2022.»

Videre slås det fast at «svakhetene har truet pasientsikkerheten», og at systemet er blitt kostnadskrevende, slik at det økonomiske handlingsrommet begrenses, også til pasientbehandling. Vedtaket om å innføre Helseplattformen ved St. Olavs hospital HF var prematurt. Helse-Midt hadde hverken tilstrekkelig styring eller laget en «drifts- og forvaltningsorganisasjon som er tilpasset behovet».

Helse- og omsorgsdepartementet får kritikk for manglende oppfølging, selv om det var åpenbare behov for korrektiver. Ledelsen i sykehuset i Møre og Romsdal ba om utsettelse, men ble pålagt å innføre systemet i april. Mediene og Riksrevisjonen oppdager grove feil, ikke lederne.

Kan være lovstridig

NRK avdekket i 2017 at IKT-kjøpet måtte reverseres. Statsråden var ikke opplyst da han svarte Stortinget. Hva kostet det samfunnet? Uformelle instruksjoner og beslutninger i RHFene og overfor sykehusene kan være lovstridige, i tillegg til at det tilslører hvor vedtak er truffet. Nok en gang kritiserer Riksrevisjonen dette systemet for de samme grove svakhetene.

Hvorfor er det ingen lydhørhet?

Skyldes det at disse personene har flere roller samtidig og etter hverandre, at en lydighetskultur erstatter åpenhet, og at lojaliteten til samfunnsoppdraget ikke er like sterk som til systemet?

Makten i de regionale helseforetakene kan være på kollisjonskurs med maktfordelingen i Grunnloven. Det treffes normerende vedtak, og urealistisk budsjettering fører til etterbevilgninger. RHFene blir normgivende og «bevilgende» myndighet. Fraværet av parlamentarisk kontroll viser seg ved mangelfulle svar fra statsråden, blant annet ved henvisning til uttalelser fra RHFene.

Det er ingen domstolskontroll med beslutninger i helseforetaksmodellen. Helsetilbudet blir kostbart og redusert uten politiske vedtak. Administrasjonen og konsulentbruken har vokst utover det som kan forventes i et lite land. Investeringer må gjøres der tjenester produseres.

Helsepersonells innovasjonskraft må brukes for å videreutvikle helsetjenesten, slik at den utvikles i takt med befolkningens behov og forventninger.