Knallhard kritikk av operasjonskøer: – Dette er idiotisk

11 hours ago 1



50 år gamle Trond Polden sitter på venteværelset med pennestrøk og kryss på kneet.

Om få minutter skal han inn på operasjonsbordet, men virkeligheten kunne fort vært en annen.

– Jeg opererte menisken for 11 år siden, og nå skal jeg inn og fjerne noe brusk og ordne opp inni der.

Et langt liv som heismontør, offshorearbeider og idrettsmann har satt sine spor. Nå må det opereres for å kunne fortsette livet i samme stil.

 Pål S. Schaathun / TV 2

UNDER KNIVEN: Privat helseforsikring gjorde at Trond Polden (50) kom raskt til behandling. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2

 Pål S. Schaathun / TV 2

MERKE: Med pennekryss og strek-markering på kneet er Polden klar til operasjon. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2

Heldigvis for Trond slipper han å vente lenge på behandling. Helseforsikring gjennom jobben gjør at ventetiden er kortet ned fra 71 til åtte uker. Utenom ferietid hadde han kommet enda raskere til.

– Det er jo bra at jeg kan komme kjapt tilbake på jobb, istedenfor å gå sykemeldt. Samtidig tenker jeg det er kjipt for de som ikke har slik forsikring, og kanskje må vente lenge på behandling, sier Polden.

Og de er det mange av. 

Så lange er ventetidene

For selv om antall mennesker som venter på helsehjelp, er redusert med 64.000 det siste året, og antall ventedager har minket med 15 dager i samme tidsperiode, er det likevel flere som må vente vinter og vår før de slipper til på operasjonsbordet i det offentlige helsevesenet.

 Frode Hoff / TV 2
OPERASJON: Spesialister utfører et kirurgisk inngrep ved Aleris i Bergen. Dette er et illustrasjonsbilde. Foto: Frode Hoff / TV 2

Ifølge Helsenorge sine lister kan man se at vanlige operasjoner som eksempelvis ankel- og fot, hofte, menisk, og ryggprolaps kan ha ventetider på flere måneder, eller opp mot to år ved flere av landets største sykehus.

En kikkhullsoperasjon av hoften har eksempelvis 152 ukers ventetid ved Oslo universitetssykehus, mens en meniskoperasjon ved Ålesund sykehus har ventetid på 74 uker inkludert utredning og behandling.

Søk på andre operasjoner viser tilsvarende ventetider flere steder i Norge.

– Idiotisk

Slike anslag får Høyre-leder Erna Solberg til å reagere kraftig.

– Det er idiotisk at vi bruker massevis av penger på å sykmelde folk som venter på operasjon. De pengene burde heller brukes på å få dem operert, slik at de kan komme tilbake på jobb, sier Solberg.

 Pål S. Schaathun / TV 2

VALGLØFTE: Erna Solberg mener det offentlige helsevesenet må ha hjelp for å få unna køene. Den hjelpen mener hun fins i privat sektor. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2

 Pål S. Schaathun / TV 2

VALGLØFTE: Erna Solberg mener det offentlige helsevesenet må ha hjelp for å få unna køene. Den hjelpen mener hun fins i privat sektor. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2

 Pål S. Schaathun / TV 2

VALGLØFTE: Erna Solberg mener det offentlige helsevesenet må ha hjelp for å få unna køene. Den hjelpen mener hun fins i privat sektor. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2

Hvis Høyre kommer til makta etter valget, lover Solberg at regjeringen skal kjøpe inn private helsetjenester i mye større skala, slik at man får hurtigbehandlet de som står i operasjonskø.

– Hvis folk må vente flere måneder eller år på operasjon, risikerer man faktisk at folk mister evnen til å jobbe. At folk faller helt ut av arbeidslivet kan gi enorme konsekvenser.

Men blir ikke det veldig dyrt å øke innkjøpet av private helsetjenester?

– Det er veldig dyrt å ha folk i helsekø og betale ut sykepenger. Når folk er villige til å betale 100.000 kroner av egen lomme for operasjoner, så forteller det hvor viktig denne saken er, sier Solberg.

– Femti prosent betaler selv

Høyre-lederen mener Støre-regjeringen har skapt et todelt helsevesen, der det skilles mellom de som pent må vente på behandling, og de som enten har privat helseforsikring eller betaler av egen lomme.

– Rundt femti prosent av pasientene som kommer til oss betaler for behandlingene selv, sier administrerende direktør Anita Tunold i det private helseforetaket Aleris.

 Per Haugen / TV  2
ØKT ETTERSPØRSEL: Administrerende direktør Anita Tunold i Aleris sier de har doblet omsetningen de siste fire årene. Foto: Per Haugen / TV 2

Ifølge henne kan operasjoner koste flere titalls tusen kroner.

Det er mange som er villige til å åpne lommeboken for dette. Tall fra Aleris viser at helseaktøren har doblet omsetningen sin de siste fire årene.

– Det er stort behov for helsetjenester, og mange kommer til oss istedenfor å stå i offentlig kø. På områder der det er opptil to års ventetid for behandling i det offentlige, kan vi hjelpe i løpet av én til to uker, sier Tunold.

Vil ha fritt behandlingsvalg

Etter at Jan Christian Vestre ble helseminister i april 2024, har regjeringen økt bruken av private helsetjenester.

Ifølge Aleris har eksempelvis Helse Vest signert mindre avtaler med lave pasientvolum og kort varighet.

– Men det monner ikke. Nå er det kun sju prosent av våre pasienter som kommer fra det offentlige. For få år siden var nærmere halvparten av pasientene våre fra de offentlige sykehusene, sier Tunold og fortsetter: 

– Vi har kapasitet til å bidra mye mer – og med over 200.000 pasienter i behandlingskø, er det leit at vi ikke brukes mer.

 Pål S. Schaathun / TV 2
SAKSER: En helsearbeider sorterer utstyr ved Aleris i Bergen. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2

I tillegg til økt kjøp fra private, vil Solberg også gjeninnføre fritt behandlingsvalg

Det betyr at pasienter selv kan velge hvor de vil utredes og eventuelt behandles, uavhengig om aktøren er offentlig eller privat. 

Solberg-regjeringen innførte dette i 2015, men ordningen ble avviklet av Støre-regjeringen og daværende helseminister Ingvild Kjerkol i 2023.

Avviser kritikken

Overfor TV 2 er helseminister Jan Christian Vestre uenig i påstanden om at Norge har et todelt helsevesen. 

Han mener det ikke skal være nødvendig med privat helseforsikring eller betaling fra egen lomme for å få behandlingen man trenger.

– Denne kritikken er litt hul, for uansett hvordan vi regner på det så er helsekøene lavere og ventetiden kortere enn da Høyre styrte, sier han.

 Pål S. Schaathun / TV 2
PRESENTERTE: Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) lovet et krafttak for å få ned køene da han presenterte ventetidsløftet i fjor. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2

Vestre sier ventetidene på norske sykehus begynte å vokse allerede under den forrige Solberg-regjeringen.

– Nå har vi tatt kraftige grep. 30.000 færre står i helsekø, ventetiden har minket med to uker, og kortes ned for hver måned, sier Vestre.

Hyller ventetidsløftet

I fjor iverksatte regjeringen ventetidsløftet, som er et nasjonalt initiativ mellom regjeringen, helseforetakene og en rekke forbund, der målet er å kutte ventetidene ved norske sykehus.

Et av tiltakene er nettopp kjøp av private helsetjenester.

– I år setter vi rekord i kjøp av ledig, privat behandlingskapasitet, og det bidrar til kortere ventetider. Samtidig skal jeg være den første til å erkjenne at det er for mange pasienter som venter for lenge, og det skal vi gjøre noe med, sier Vestre.

 Ole Enes Ebbesen / TV 2
INNGREP: Kirurger opererer på en pasient ved Aleris i Bergen. Dette er kun illustrasjonsbilde. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Høyresiden vil korte ned køene ved å kjøpe enda mer helsetjenester fra det private. Hva er ditt svar til det?

– Denne regjeringen kjøper mer privat kapasitet enn det Høyre noen gang gjorde. Det er fordi vi har et mer pragmatisk syn på dette. Uansett er det viktig at fellesskapets sykehus som finansierer, organiserer og prioriterer pasientene, for da sikrer vi at pasientene som trenger det mest, får hjelp først.

– Ingen skal tvinges

Erna Solberg sier det ikke er private kjøp som har gjort at ventekøene krymper på Vestre sin vakt.

– Køene går ned fordi de kjører overtid og utmatter helsepersonellet. Dette er en unntakssituasjon for å få ned køene, men likevel ser vi lange ventetider på operasjoner.

Til dette svarer Vestre at Høyre bør lytte til fagforeningene, som støtter opp om ventetidsløftet.

– Vi har hele tiden vært tydelige på at ekstrajobbing må være basert på frivillighet. Dessuten skal det gis god betaling. Ingen skal tvinges til å bidra mer hvis de ikke har lyst og kapasitet.

Read Entire Article