Klimamål krever klimatiltak!

4 hours ago 3



Stortinget settes på sin første prøve fra høyrepopulistisk klimafornektelse.

 Heiko Junge / NTBKLIMAKRISEN: – Stortinget bør slutte å bære ved til det flammende hatet mot fornybar energi og klimatiltak, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra Sermilikfjorden på Øst-Grønland. Foto: Heiko Junge / NTB
Tirsdag 14. oktober kl. 13:50
 ÅDNE NAPERKRONIKK: ÅDNE NAPER

SV-politiker

Allerede den første uken blir det nye Stortinget satt på en stor prøve:

Er klimatiltak fortsatt viktig, eller er det bare offentlig sløseri slik som høyrepopulister over hele Vesten hevder?

Det får vi en pekepinn på når Stortinget skal votere over nye forslag om å pålegge stans av elektrifisering av olje- og gassvirksomheter i Norge.

Equinor har fra før annonsert at de vil droppe elektrifisering av Heidrun- Kristin- og Åsgard-feltene.

Tragisk for alle som fortsatt er opptatt av at Norge skal overholde forpliktelsene til Parisavtalen.

Men Frp vil i tillegg pålegge dem å stanse utslippskutt fra Snorre- og Grane-feltene.

Sp vil stanse alle fremtidige elektrifiseringsprosjekter, og Rødt vil ha ny omkamp for å stanse utslippskutt på Melkøya.

 Helge Mikalsen / VGFoto: Helge Mikalsen / VG

Dersom disse forslagene får flertall, vil det sende et tragisk signal fra det nye Stortinget:

Et signal om at klimatiltak ikke haster, og at Norges forpliktelser til Parisavtalen er mindre viktig enn rettroende vindkraftmotstand.

«Deres selvmorderiske energi-ideer blir Vest-Europas død», sa Donald Trump nylig til FN. Han snakket om fornybar energi og klimatiltak som noen av de største truslene mot Europa og Vesten.

Selv har han innført forbud mot vindkraft på føderal grunn i USA, og hevder klimaendringer er ren svindel.

I tillegg til å være innvandringsfiendtlige, bygger høyrepopulistiske bevegelser sin popularitet på forakt mot klimatiltak.

Bør Norge elektrifisere olje- og gassfeltene?

aJab Neic Usikker

I Europa leder Trumps meningsfeller i Alternative for Deutschland, Reform UK og Nasjonal Samling den sterkeste opposisjonen i Tyskland, England og Frankrike.

De har til felles at de går imot går til angrep på solkraft og vindkraft til havs og på land, og fremsnakker heller større bruk av fossil energi.

Hverken klimakrise eller krig i Europa har omvendt skeptikere mot europeisk samarbeid og fornybar energi.

Det er et paradoks at miljøpartier som helt siden inngåelsen av Parisavtalen har overbydd den enhver tid sittende regjering med klimamål.

Så sent som i vår også har moralisert over stortingsflertallets flyktige ambisjoner for hjemlige forpliktelser, skal alliere seg med slike klimafornektere på ytre høyre for å stanse reelle klimatiltak.

 Fredrik Varfjell / NTBFoto: Fredrik Varfjell / NTB

Frp ga raskt støtte til Trumps virkelighetsforståelse i september. Allerede i 2020 gikk de hardt ut mot elektrifisering, vindkraft og strømdirektiver.

I vinter gikk Sp ut av regjering for å kopiere Frps strategi, og drive kampanje mot EUs strømpolitikk.

Så drev de motstand mot klimatiltak og fornybar energi, blant annet med en omkamp om elektrifisering av Melkøya der de sammen med Frp ville pålegge Equinor å øke klimagassutslippene.

Rødt strakte seg også langt for å stanse elektrifiseringen av Melkøya, fordi deres prioritering var å hindre vindkraft på land i Finnmark og Troms, fremfor å kutte utslipp av klimagasser.

Rødt har ført en generell motstand mot vindkraft både på land og til havs, ofret klimatiltak i kraftmotstanden.

De har ofte krydret argumentasjonen med de samme spekulative forklaringene på strømprisene og andre forhold, som vi hører fra de mer aggressive motstanderne til høyre.

Et av partiets krav til Støre-regjeringen har vært full stans av all vindkraft, det samme kravet som altså fremmes av Trump i USA, Le Pen i Frankrike og AfD i Tyskland.

 Jørgen Braastad / VGFoto: Jørgen Braastad / VG

I vår strandet omkampen om Melkøya på at SV og Venstre ikke fikk de andre partiene med på å kreve utslippskutt med karbonfangst- og lagring istedenfor kraft fra land.

SV og Venstre valgte heldigvis å prioritere klima.

Klimamål krever klimatiltak. Og klimatiltak krever kraft. Samtlige partier har gått inn for mye større utslippskutt innen 2030 enn vi ligger an til i dag.

Partienes målsettinger strekker seg fra Frp på «bare» 40 % kutt, til SVs mål om 80 % kutt innen 2035. Dette er det ikke mulig å nå uten store klimatiltak og store mengder ny, fornybar kraft.

 Jacquelyn Martin / AP / NTBFoto: Jacquelyn Martin / AP / NTB

Miljøpartier burde stå opp for dette, fremfor å applaudere at de store oljeselskapene dropper kraftkrevende klimatiltak, og alliere seg med høyrepopulister i kampen mot fornybar energi.

En reaksjonær agenda blir bare mer stueren jo flere som støtter opp om den. Helt eller delvis.

Flere partier må være oppmerksomme hvilken agenda man legitimerer ved å prioritere de samme konfliktene som de europeiske og amerikanske høyrepopulistene.

Stortinget bør slutte å bære ved til det flammende hatet mot fornybar energi og klimatiltak.

La Trump og Le Pen bære sine egne vedkubber alene, og gå heller i motsatt retning.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.
Read Entire Article