Klar for økonomisk showdown i natt

Natt til onsdag norsk tid skjer det endelig: den aller første presidentdebatten mellom Kamala Harris og Donald Trump.

Presidentmakten i verdens største økonomi står på spill for de to kandidatene. Begge vet at den som kan snakke mest troverdig om økonomien, også har en god sjanse til å vinne valget.

For amerikanerne handler det meste nå om at alt er blitt fryktelig dyrt. Ser man på meningsmålingene er det levekostnadskrisen amerikanere flest er opptatt av.

Men de to kandidatene har vidt forskjellige løsninger i kampen om velgerne:

• Pengehjelp: Harris står for en mer direkte økonomisk linje, med konkret støtte til amerikanere som sliter.
• Toll på varer fra utlandet: Trumps plan handler i stort om å få ned prisene i USA gjennom en kraftig økning i tollmurene.

La oss se nærmere på de to kandidatenes planer for å løse den økonomiske hverdagen for amerikanerne.

Forrige uke lanserte Trump det han kalte en «nasjonal økonomisk renessanse». Han varslet flere tiltak:

1. Øke tollsatsene på utenlandske varer

Å øke tollmurene har vært Trumps politikk lenge, og treffer velgere fra arbeiderklassen som er motstandere av frihandelsavtaler og utflagging av fabrikker og arbeidsplasser.

Trump har sagt at han vil heve tollsatsene med 20 prosent på all import fra utlandet, og opptil 60 prosent mer for kinesiske varer.

Disse hevede tollmurene kommer på toppen av økte tollsatser på utenlandsk stål og aluminium, vaskemaskiner, capser, TV-er og joggesko.

Ideen til Trump er ganske enkel: alt som importeres fra utlandet blir dyrere, som gjør at den amerikanske forbrukeren heller kjøper amerikanske varer som igjen vil øke produksjonen av amerikanske varer. Det vil skape masse jobber, som vil hjelpe amerikanske familier å betale for levekostnadskrisen.

Men så enkelt er det likevel ikke. Ifølge Trump er det Kina som betaler for de økte tollsatsene. Harris har derimot kalt dette for «Trump-skatt», som hun mener at amerikanerne må betale for.

«Hun er en løgner. Hun finner på drit (...) Dette er en skatt på et annet land», har Trump blant annet svart.

Men en økt toll på en vare fungerer ikke som en skatt på et annet land. Når USA legger toll på en utenlandsk vare, er det kjøpere som betaler den økte prisen – ikke landet den kommer fra. Ifølge blant annet CNN er det en teoretisk mulighet for at det utenlandske selskapet som selger varen velger å betale den økte tollsatsen eller redusere prisene for å holde seg konkurransedyktig. Men studier viser at det faktisk er amerikanske forbrukere som har betalt omtrent hele prisen for Trumps tollregime.

Tall fra Brookings Institution viser at økte tollsatser både under Trump og Biden har gitt færre jobber og høyere priser.

2. Enklere regler

Trump har sagt at for hver ny regelsett han innfører, skal han kutte ti andre regelsett.

Ifølge Trump skal Tesla og Elon Musk lede et utvalg med å endre hvordan den amerikanske staten drives, og at det skal spare samfunnet for flere tusen milliarder dollar.

«Planen min kommer til å få ned inflasjonen raskt, og få prisene ned og gi liv til eksplosiv økonomisk vekst».

Tanken er at reguleringer skaper mye ekstra arbeid spesielt for små og mellomstore bedrifter, og gjennom færre reguleringer vil bedriftene kunne konsentrerer seg om å skape arbeidsplasser.

3. Kutte energiprisene

Trump ønsker å kutte energiprisene gjennom å øke energiproduksjonen. Han har lovet å halvere energiprisene med et hurtigspor som raskt skal godkjenne nye boreprosjekter, rørledninger, raffinerier og kraftverk i områder der den lokale motstanden er stor.

Men Trumps «drill baby, drill»-politikk har noen haker. For det første settes energiprisene i et internasjonalt marked. Ett land har liten påvirkningskraft. For det andre vil det ikke bli lønnsomt å pumpe opp olje og gass til prisnivået Trump ønsker.

4. Skattelette til bedriftene

Trump har tidligere snakket om å kutte skattenivået til bedriftene til 15 prosent, men kun for selskaper som produserer varer og tjenester i USA.

Trump har også forslag til flere skattekutt. Et populært forslag er at folk som har tipsbaserte jobber, ikke skal betale skatt av tips. Som for eksempel Uber-sjåfører eller servitører. Denne politikken kaller han «no tax on tips».

Kamalas plan

Kamala Harris har et annet utgangspunkt enn Trump, ettersom hun har sittet i regjering de siste fire årene – og kan dermed knyttes til den høye prisveksten amerikanere har stått og står i.

For selv om det det går bra i amerikansk økonomi, virker det som at myndighetene har undervurdert noe viktig: at det som skjer i makroøkonomien føles likevel ikke i mikroøkonomien – altså i folks lommebøker.

Harris har derfor valgt en mer direkte og konkret innfallsvinkel for å svare på utfordringene amerikanere nå står i:

1. Vil styrke konkurransen for å bremse prisene

Harris ønsker å øke konkurransen i det amerikanske markedet, og på den måten redusere prisene.

Grunntanken hennes er at det er for lite konkurranse i hele matindustrien. Hun ønsker å få inn flere aktører i hele verdikjeden – gjennom økonomisk støtte til mindre aktører. På den måten vil konkurransen øke og prisene gå ned.

Hun vil også gi amerikanske konkurransemyndigheter flere verktøy i verktøykassen, for å slå ned på adferd som svekker konkurransen.

Hun ønsker også å gå etter matbutikkjedene, og gjøre det ulovlig å sette opp prisene på varer som plutselig er veldig etterspurt. Ekspertene er imidlertid usikre på hvor stor effekt det vil få.

2. Mer direkte pengestøtte

Harris har nå et klart mål om å fremstå som en hjelpende hånd til arbeider- og middelklassefamilier.

Hun vil gi direkte økonomisk støtte til folk, slik at de får bedre råd.

Hun vil også bidra til mer boligbygging, gjennom skatteletter til utbyggere. Målet er 3 millioner nye boliger de neste fire årene, som skal få ned bokostnadene. Og i tillegg vil hun gi skattefradrag på 25.000 dollar til alle førstegangskjøpere av nye boliger.

Hun vil også innføre store skattefradrag til foreldre, for eksempel et skattefradrag på 6.000 dollar i året for foreldre til nyfødte.

3. Millardærskatt

Kamala Harris har tidligere stilt seg bak sittende president Joe Bidens forslag om skatteøkninger på til sammen 5.000 milliarder dollar.

Forslaget har blant annet handlet om å økte skattene på verdier eid av folk som tjener mer enn 100 millioner dollar i året. Biden-planen har handlet om å øke skattene for de aller rikeste og for store bedrifter, for å betale for store sosiale reformer.

Harris har imidlertid møtt mye motstand på dette, og har gjort skatteplanen mer moderat – blant annet for å fremstå mer valgbar overfor bedriftseiere. Hun har også redusert planen sin om økt gevinstbeskatning for kapitaleiere,

To ulike retninger for økonomien

Trump og Harris gir velgerne to vidt forskjellige alternativer når det gjelder myndighetenes rolle, hvem som skal betale for det og hvordan man skal løse den amerikanske levekostnadskrisen.

Ifølge Financial Times, som viser til University of Pennsylvania, kommer begge kandidatenes planer til å øke det amerikanske budsjettunderskuddet. Men der Trumps plan vil øke underskuddet med 5.800 milliarder dollar, vil planen til Harris «bare» øke underskuddet med 1.200 milliarder dollar.

Uansett vil mye avhenge av om den kandidaten som vinner også får kontroll over kongressen, som har siste ord i de aller fleste økonomiske endringer – som for eksempel skatt.

Dermed vil politikken bestemmes av de konkrete verktøyene vinneren av valget faktisk har – ikke bare av hva de sier i valgkampen.