7 hours ago
1
– Med tanke på trusselbildet er det klart at vi bør bygge opp mer luftvern.
Det sier førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen til TV 2.
Natt til onsdag ble polsk luftrom krenket hele 19 ganger av russiske angrepsdroner. Nato har hatt krisemøte.
Men hva ville skjedd om det var norsk luftrom som ble utsatt for en slik krenkelse?
Haga sier at det er et hypotetisk spørsmål, «fordi vi ikke har et naboland som angripes av droner hver natt», som Ukraina.
– Men slike droner ville nok ha blitt fanget opp av norske radarer. Så ville man ha vurdert om norske kampfly skulle bli sendt på vingene og potensielt skutt dem ned.
Luftvernsystemer kunne under en slik hendelse også ha blitt tatt i bruk. Slike systemer utgjør sammen med kampfly de aktive delene i et luftforsvarssystem.
Må rekke frem i tide
Ifølge Haga bør altså det norske luftvernet bygges opp.
– Både i volum for å kunne beskytte flere områder samtidig, og kvalitativt, med evne til å beskytte oss mot ballistiske missiler og mot store droneangrep på en kosteffektiv måte, sier han.
På spørsmål om det er tilstrekkelig med F-35-flyene på Evenes for å håndtere en krenkelse av norsk luftrom, sier Haga at det kommer an på hva slags krenkelse det er.
– Med tanke på dronene som har vært inne Polen, ville vi nok ha greid å håndtere dem om vi hadde rukket frem i tide i Norge.
– Ganske stor kapasitet
TV 2 har spurt Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) om hva som ville ha skjedd dersom Russland krenket norsk luftrom på samme måte Polens.
De ønsker ikke å spekulere rundt en slik eventuell hendelse.
– Men jeg kan si at norske F-35-fly står i beredskap på Evenes, sier talsperson Jonny Karlsen ved FOH.
– Idet noen krenker norsk luftrom vil de bli satt på vingene. De har ganske stor kapasitet, legger han til.
Men Luftforsvaret har ved flere anledninger de siste årene etterlyst at luftvernet bør bygges opp.
Mangler system
I dag er det utplassert luftvern på Evenes i Nordland og Ørland i Trøndelag, forklarer talsperson Eivind Byre i Luftforsvaret.
Dette er snakk om NASAMS-systemer, som kan skyte ned droner og kryssermissiler.
– Vi har ikke langtrekkende luftvern i Norge, som kan ta ballistiske missiler, sier Byre.
Det amerikanske Patriot-systemet er et eksempel på et slikt system.
Byre legger ikke skjul på at Forsvaret ønsker seg et slikt langtrekkende system.
– Et luftvern skal fungere i både bredde og dybde. Det hadde vært ønskelig fra Luftforsvarets side, og er spilt inn i det fagmilitære rådet til forsvarssjefen. Det er besluttet i langtidsplanen å skaffe et slikt system, sier han.
Vil ha bredde og dybde
Professor Paal Hilde ved Institutt for forsvarsstudier sier han oppfatter at mange i Forsvaret tenker mye på hvordan man skal forsvare norsk territorium i den nye dronehverdagen.
– Men fordi anskaffelser og større omstillinger tar tid, så er det nok begrenset hva som faktisk har skjedd. Som du forstår, vet jeg ikke så mye konkret om dette, men mitt inntrykk er at mer kan gjøres, mener han.
TV 2 retter spørsmål til Luftforsvaret:
– Er kapasiteten i luftforsvaret vårt god nok?
– Vi har et veldig godt luftvern, men det er et lite luftvern, svarer Eivind Byre, og fortsetter:
– Vi må bygge ut et luftvernet med tanke på større bredde og dybde for å møte ulike trusler. Men også med tanke på kosteffektivitet.
Når det gjelder luftvern, vil kosteffektivitet bety blant annet at man har rimeligere muligheter til å skyte ned trusler. Eksempelvis kan en drone produseres for en langt billigere penge enn missilene man skyter med et NASAMS-system.
Eller, slik daværende luftforsvarssjef Rolf Folland sa til Forsvarets Forum i 2023: Man bør ikke skyte spurv med kanoner.
Slik ville Norge handlet
Professor Paal Hilde forklarer til TV 2 hvordan han tror Norge ville reagert dersom det var vår grense de russiske dronene hadde fløyet inn over.
– Jeg vil anta at Norges reaksjon ikke ville vært helt ulik den polske, selv om den kanskje ville vært litt mer avmålt. Generelt er det litt mer brodd i polske syn og uttalelser om Russland, enn det tradisjonelt er i norske, sier han.
Eksempelvis er han usikker på om Norge ville grepet til artikkel 4 i Nato-traktaten, slik Polen har gjort onsdag.
Han poengterer likevel at Russland så langt har vært mer tilbakeholden i området rundt Østersjøen enn ved Svartehavet.
– Én sannsynlig grunn til forskjellen, er at Russland er mindre interessert i å heve spenningen i nord. Kola er militært svært viktig og sensitiv for Russland, gitt at en sentral del av Russlands kjernefysiske styrker er stasjonert der, sier Hilde.
Derfor ønsker ikke russerne å lage mye «bråk» som tiltrekker seg tilstedeværelse av norske og allierte styrker, forklarer han.
– Samtidig har Russland flere muligheter til å utfordre Norge, våre allierte og Nato, om de skulle ønske det. Fiskevernsonen rundt Svalbard og Svalbard i seg selv er lavthengende frukt for Russland i et slikt scenario.
Nærmere væpnet konflikt
Polens statsminister Donald Tusk sier at landet er nærmere militær konflikt enn noen gang siden andre verdenskrig, mens EUs utenrikssjef sier at det er indikasjoner på at dronene var i polsk luftrom med vilje.
Russland avviser det hele, og hevder at de ikke planla et angrep mot Polen.
– Polens statsminister mener de ikke har vært nærmere væpnet konflikt siden andre verdenskrig. Kan det samme sies om Norge, i og med at vi er et Nato-land?
– Strengt tatt ja, selv om jeg ikke tror det er sannsynlig at Russland åpent angriper et Nato-land og utløser artikkel 5. Det er langt mer sannsynlig i mine øyne at Russland vil provosere så langt de kan, men ikke trekke Nato-land inn i krigen i Ukraina, svarer Paal Hilde ved Institutt for forsvarsstudier.
– Russland har ikke klart å knekke det ukrainske forsvaret – og er det ikke veldig smart å fremprovosere at Nato-land aktivt går inn på ukrainsk side, selv om det skulle være avgrenset til å forsvare eksempelvis vestlige deler av Ukraina, mener Hilde.
Krenkingen av polsk luftrom skjedde samtidig som Russland angrep nabolandet Ukraina med over 400 droner.
English (US) ·