Kjøttsubsidier? Aldri hørt om.

Grunnleggende samfunnsmål motarbeides av matpolitikken. Det hjelper ikke med en statsråd som ikke forholder seg til fakta.

Landbruksminister Geir Pollestad (t.v.) i åkeren sammen med partileder Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Emilie Holtet / NTB

Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det var en underlig seanse på NRKs Dagsnytt 18 i forrige uke.

Rema-sjef Ole Robert Reitan og matprofil Hanne-Lene Dahlgren var invitert for å diskutere det som etter hvert er et velkjent faktum i landets dagligvarebutikker: Kjedene dumper kjøttprisene.

Kjøttdeig og rødt kjøtt fungerer som lokkemidler for å få folk inn i butikken, og blir i praksis solgt med tap. Kundene lar seg friste av billig kjøtt. De store dagligvarekjedene har lav eller negativ fortjeneste på disse varene. Til gjengjeld tar de seg godt betalt for andre varer der kundene er mindre prissensitive. I praksis subsidieres kjøttprisene av andre varer.

Det er et paradoks at denne dumpingen av kjøttprisene i butikk kommer i tillegg til den utstrakte subsidieringen av produksjonen. Som igjen kommer på toppen av høye tollmurer. Norge bruker mange milliarder over statsbudsjettet for å subsidiere en produksjon som egentlig bør avta.

Som Reitan sa, skaper kryssubsidieringen et «unødvendig høyt forbruk av produkter vi skal spise mindre av». Redusert kjøttforbruk er åpenbart bra både av hensyn til miljø, klima og folkehelse.

Det er likevel ikke åpenbart hva som bør gjøres med butikkenes praksis. Forslaget fra vegetarentusiasten i studioet om å innføre samme type prisregulering som for alkohol, finnes det klare innvendinger mot.

Men det var i hvert fall en bedre opptreden enn landbruksminister Geir Pollestad (Sp) i samme debatt. Han nektet simpelthen å forholde seg til Rema-sjefens budskap. Reitan understreket at han ikke reiste til studioet på Tyholt for å lyve. Pollestad bare gjentok at han «ikke hadde forutsetninger for å mene at kjøtt blir solgt med tap».

Det burde være et åpenbart mål for regjeringen å få matkonsumet til å være mer i tråd med kostholdsrådene. Ikke minst når Senterpartiet har lykkes med å fjerne klimahensynene fra disse rådene, nettopp av hensyn til kjøttproduksjonen.

Men han er virkelig kjøttets forsvarer, denne landbruksministeren. Hører Pollestad noe som kan rokke ved kjøtthegemoniet i norsk matpolitikk, vender han simpelthen det døve øret til.

Regjeringen burde ha en matminister, ikke en kjøttminister.