Kjersti Toppe: – Dårlige vurderinger i barnevernet kan gjøre uopprettelig skade

1 month ago 23



– Går det for lang tid, kan dårlige vurderinger gjøre uopprettelig skade, sier Kjersti Toppe, barne- og familieminister (Sp).

Nylig fortalte NRK om hvordan «Sara» og «Amir» i fire år har forsøkt å samle familien sin. Selv om retten gang på gang har gitt foreldrene rett i at det ikke var riktig å ta de to små sønnene fra dem, og at begge to skal hjem igjen, er bare ett av barna tilbake hos foreldrene sine.

Etter mer enn fire år borte er den yngste sønnen så knyttet til fosterfamilien at det er blitt vanskelig å flytte ham hjem igjen.

Barnevernet har skapt problemene i familien, ikke foreldrene, ifølge rettskraftig dom.

– Jeg har mistet håp. Tillit. Alt, sier mor «Sara» selv om prosessen.

Barnevernet har ikke ønsket å kommentere de konkrete påstandene i saken overfor NRK.

Barne- og familieministeren mener saken viser hvor lang tid ett år er i ett barns liv, og hvor stort ansvar barnevernet har for å gjøre de rette vurderingene og sikre rettssikkerheten til barn og familier.

– Saken viser at folk kan vinne i retten, men uten å få barna tilbake. Jeg kjenner ikke til denne saken, men reagerer jo som alle andre på denne historien, sier Toppe og fortsetter:

– Jeg synes det som kommer fram er bekymringsfullt.

– Mye makt. Lite kontroll

Gro Hillestad Thune, pensjonert menneskerettsjurist, mener det ikke er forsvarlig rettssikkerhet i barnevernet. Det handler om den store makten ansatte i den kommunale førstelinjetjenesten har til å gripe inn i menneskers privat- og familieliv:

– Uten at dette er underlagt forsvarlig kontroll, sier hun.

Gro Hillestad Thune

Gro Hillestad Thune, pensjonert menneskerettsjurist.

Foto: (privat foto)

Frem til 1999 jobbet hun 15 år i Den europeiske menneskerettighetskommisjonen i Strasbourg, blant annet med barnevernssaker. Thune kjenner ikke «Sara» og «Amir» s sak og uttaler seg generelt.

Hun mener at i sakene der feil skjer, er det vanskelig å få rettet det opp.

– Rettssikkerheten er lik null for barn og foreldre, sier Thune.

Hun understreker at barnevernet står i vanskelige vurderinger og avgjørelser. Feil kan skje. Da må man ha et sikkerhetsnett som fungerer når noe går galt.

– Rettssikkerhet er jo mulighet til forsvare seg mot urettferdighet og få rettet opp feil, sier hun.

Tilsyn har påpekt lovbrudd i to runder

Det er statsforvalteren som i dag før tilsyn med at barnevernet følger loven. To ganger har Statsforvalteren åpnet tilsyn med barnevernet i «Sara» og «Amirs» sak.

Barnevernet tok barna til Sara.

I 2022 fant Statsforvalteren flere lovbrudd og mangler i behandlingen av familiens sak.

«Vår vurdering er at X kommune bare i begrenset grad selv har klart å se lovbruddene eller manglene i egen saksbehandling i denne saken», skrev statsforvalteren.

Kommunen ble bedt om å kartlegge årsaken til alle feilene som var oppstått.

Blant annet har statsforvalteren påpekt disse feilene:

Plassering av barna utenfor hjemmet uten lovlig vedtak

  • Barna har i flere perioder vært plassert utenfor hjemmet uten at det foreligger nødvendig vedtak. Brudd på barnevernlovgivningen og forvaltningsloven, ifølge statsforvalter.

Oppfølging av hjelpetiltak

  • Kommunen har ikke oppfylt kravene i barnevernsloven om oppfølging av hjelpetiltak, særlig fordi det skulle ha vært laget en plan for tilbakeføring av lillebror i 2022.

Ulovlige begrensninger av samvær

  • Det har vært ulovlig regulering av samvær, altså har barnevernet lagt begrensninger på samvær som de ikke har lov til. Statsforvalteren påpeker at forklaringen barnevernet selv gir på dette, viser at de trolig ikke har en riktig forståelse av adgangen til å regulere samvær.

Etter tilsynet ble det satt i gang arbeid med et veiledningsteam i kommunen.

I fjor satte Statsforvalteren i gang et nytt tilsyn med «Sara» og «Amirs» sak. Her ble det blant annet pekt på et klart brudd på taushetsplikten.

Etterpå forsikret kommunen at de skulle rydde opp og gå gjennom rutinene sine. De la også en plan for å øke kompetansen innen juss og barnevernsfaglig arbeid. Saken ble igjen avsluttet fra statsforvalterens side.

Barnevernet ønsker ikke å svare på spørsmål om tilsynene i dag, men skriver til NRK at de bestreber seg på å fylle ansvaret de har etter barnevernsloven.

– Kommunen erfarer at tilsyn bidrar til å styrke kvaliteten i barnevernstjenesten.

Nå er kommunen klaget inn for tredje gang av en av foreldrenes advokater. Denne klagen har statsforvalteren ikke tatt stilling til ennå.

Tre typer skader av dårlig rettssikkerhet

Hillestad Thune sier alle i et demokrati skal kunne føle seg trygge på at når ansatte i offentlige stillinger utøver sin makt, skjer dette forsvarlig. Hun etterlyser et lovfestet rettsvern.

– Det handler om effektive klage- og kontrollmuligheter i situasjoner hvor vi opplever det motsatte, sier hun.

Hillestad Thune sier dårlig rettssikkerhet fører til tre alvorlige skader:

– Personen får ikke hjelp. Den som utøver makt feil, får ikke hjelp til å korrigere seg og tenke nytt. Og det blir mistillit til systemet, sier hun.

Advvokat Janne R. Fjelnseth

Janne R. Fjelnseth, advokat.

Foto: Kjersti Nipen

«Amir» s advokat Janne R. Fjelnseth sier hennes klient har mistet tillit til systemet etter en fire år lang prosess der man opplever å vinne alle slagene, men likevel taper kampen om sitt eget barn.

– Barnevernstjenesten har mottatt skarp kritikk fra domstolene og fra Statsforvalteren. Etter hvert har han mistet all tillit til det offentlige hjelpeapparatet. Og da særdeles til barnevernstjenesten, sier advokaten.

Toppe: Trenger mer åpenhet i barnevernet

Statsråd Kjersti Toppe sier et offentlig utvalg jobber med å gå gjennom rettssikkerheten i barnevernet. En stortingsmelding om kvalitet i barnevernet blir lagt frem neste år.

– Barnevernet må bli bedre til å lære av feil som blir gjort, og lære av hverandre når en jobber bra og lykkes, sier Toppe og fortsetter:

– Jeg synes ikke det er nok åpenhet og innsyn i barnevernets arbeid i dag. Dette er viktig å endre på.

Publisert 23.09.2024, kl. 16.18

Read Entire Article