Kjerkol nominert til «Årets navn i akademia» etter fuskesaken

I januar sprakk nyheten om tekstlikheter i Ingvild Kjerkols masteroppgave.

Noen måneder senere ble oppgaven annullert, og helseministeren gikk av.

Kjerkol har hele tiden hevdet sin uskyld, og senest forrige uke kom det utvikling i saken da det ble kjent at Kjerkol vurderer å saksøke staten.

Nå kan masteroppgaven, som frem til å nå trolig har vært mest hodebry for Kjerkol i 2024, imidlertid gi henne en utmerkelse.

Den tidligere helseministeren er nemlig nominert til «Årets navn i akademia».

I kraft av meninger eller handlinger

Det er den norske nettavisen Khrono som siden 2020 har delt ut prisen fire ganger.

De forrige tre vinnerne var; NTNU-forskeren Inga Strümke, Kierulf-utvalget og Cecilie Hellestveit.

Det første året prisen ble delt ut var det studentene ved Nesna som vant, som i likhet med Ingvild Kjerkol, studerte ved Nord universitet.

Tove Lie, redaktør i Khrono og juryleder, sier de mente det var et behov for en pris til personer som tør å ha meninger og sette i gang debatt i og om akademia.

– Jeg har inntrykk av at prisen på kort tid har fått en status. Vi gir ikke prisen for å skape debatt, men for å si ja til de som har skapt debatt.

Det er Khronos lesere som står for nominasjonene, og av 38 forslag gikk 37 igjennom:

Den eneste nominerte som ble skrotet var avisas egen redaktør Tove Lie.

– Mange har sendt inn lange og grundige begrunnelser. Nå skal juryen se på forslagene før vi velger ut tre stykker som ender opp på pallen.

17. desember offentliggjøres vinneren.

Jurylederen sier at Kjerkol har like god sjanse til å gå til topps i kåringen som de andre deltakerne.

NRK har forsøkt å få en kommentar fra Ingvild Kjerkol mandag, uten hell.

Den største snakkisen

Prisen er ment å gi oppmerksomhet til noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, skriver Khrono.

– Det har vært mange debatter om forskjellig tematikk. Det spriker i forslagene, som sier noe om mangfoldet av viktige saker som er diskutert gjennom året, sier Lie.

Blant de mange forslagene finner vi Kjerkol. Deler av begrunnelsen juryen må forholde seg til sier følgende:

«Gjennom Kjerkols sak har det blitt tydeliggjort at regelverket praktiseres konsekvent og rettferdig, uavhengig av status, enten det gjelder en menig student eller en statsråd».

– Det er klart at det er viktig. Den tidligere statsrådens fuskesak har ført til en stor debatt, sier redaktør Lie før hun presiserer at vi aldri hadde vært her uten den navnløse studenten i Høyesterett.

– Det satt i gang hele fuskedebatten. Da staten anket var det også en student som ble forbanna, og han avslørte fusk hos daværende statsråd for høyere utdanning, Sandra Borch. Så ballet det på seg.

– Men det er kanskje Kjerkol-saken som har skapt mest debatt?

– Det som har vært mest «snakkis» er nok Kjerkol-saken. Det har skapt voldsom og viktig debatt om hva som er lov og ikke lov når man skriver masteroppgaver. Nå skal hun håndteres på lik linje med de andre nominerte av juryen før det kåres en vinner i desember, avslutter Lie.