Kjemper for livet

Det begynte rolig. 

Israel og Hamas hadde akkurat inngått våpenhvile da den norske legen Bjarte Askeland reiste inn til Gaza for første gang. 

Kort tid etter at han ankom Gaza, i midten av februar, sendte han denne meldingen til TV 2:

Bjarte Askeland er i Gaza på oppdrag for den norske humanitære organisasjonen NORWAC. 

Den første tiden ble Askeland imponert over de palestinske kollegaene han jobber sammen med på Det europeiske sykehuset i Khan Younis. Mange av dem hadde psykiske traumer etter å ha mistet nær familie, venner og hjem i krigen. Allikevel fortsatte de jobben på sykehuset og reddet daglig liv. 

TRAUMER: Bjarte Askeland (bak t.v.) forteller at mange av kollegene er preget av det helvete de har gått gjennom. Foto: Privat

– Selv om de er utrolig profesjonelle, gjør jobben uten synlige tegn på utmattelse og holder en god tone, merker man at under ligger sorgen, desperasjonen og frykten for det som kan komme til å skje, skriver Askeland til TV 2.

I den første tiden ble han vitne til at våpenhvilen bar frukter. 

Fra trappen på sykehuset sender han en video av mennesker som feiret at palestinske fanger, som hadde sluppet ut fra israelske fengsler, fikk komme hjem til Gaza.

Situasjonen i Gaza var under våpenhvilen langt roligere enn den var da de israelske angrepene pågikk. 

– Hei, det er sterke historier å høre, mange tragedier, men her hvor vi er er det rolig. En del komplikasjoner til krigsskader, men mye «ordinær» kirurgi.

Det kom inn noen pasienter med skuddskader, andre hadde blitt skadet av udetonerte eksplosiver som lå igjen i ruinene.

– Kroppene ligger stablet 

Etter å ha vært i Gaza en måned begynner Askeland å forberede seg på hjemreise. Men to dager før han etter planen skal forlate Gaza bryter helvete løs igjen.

– Massive eksplosjoner i natt. Foreløpig kommet inn en del døde, men antall sårede forventes å stige raskt, skriver Askeland tidlig tirsdag morgen. 

I løpet av natten har isralerne gjennomført angrep mot flere mål i Gaza. Raskt fylles sykehuset opp av sårede mennesker.

Våpenhvilen er brutt, og sammen med kolleger jobber Askeland intenst for å redde de som kommer. 

Men mange klarer de ikke å redde.

– Det har kommet en rekke pasienter til sykehuset. Mange av dem døde, og kroppene ligger stablet utenfor likhuset. På intensiven ligger det ti pasienter, mange med hodeskader, andre med skader i armer og føtter, forteller Askeland. 

HØYE DØDSTALL: Et notat Bjarte Askeland får levert av en kollega viser at mange ble drept og mange ble kritisk skadet. Foto: Privat

Mistet alle

En liten gutt, 13 år gamle Islam, er blant pasientene.

Han ankommer sykehuset med store hodeskader og et stygt brudd i lårbeinet.

GAZA: 13 år gamle Islam kjemper for livet etter angrep i Gaza. Foto: Bjarte Askeland

– Den lille gutten på respirator er inne til sin andre operasjon, etter først å bli sydd i hodet, får han nå fiksert lårbenet, som er brukket. Det er håp om at han kan våkne og bli frisk, står det i meldingen Askeland sender.

13-åringen holdes i kunstig koma og kobles til respirator for å få hjelp til å puste. 

Det den lille gutten ikke vet er at han er den eneste i familien som overlevde da israelerne bombet hjemmet deres i Rafah. 

– Det er hjerteskjærende å tenke seg hva han vil føle når han våkner og forstår at han ikke har familie igjen. Det er sterkt å tenke på. Dessverre så er han ikke alene.

Også to andre barn som ligger på intensiven har mistet alle familiemedlemmene sine. 

De vil få den samme grufulle beskjeden som Islam får, dersom legene klarer å redde dem.

Fikk ikke reise hjem

Dagen etter angrepet forsøker sykehuspersonellet å koble Islam fra respiratoren.

–  Han ble koblet av noen timer i morges, men klarte ikke å puste tilstrekkelig og måtte legges i koma og kobles på respirator igjen, skriver Askeland.

Han har kort tid før fått beskjed om at oppdraget hans i Gaza må forlenges. Stadig nye angrep sørger for at det ikke er mulig å reise nå.

Selv om Askeland tidligere har erfaring fra tidligere oppdrag i katastrofeområder og krigssoner er det ekstra tøft å stå midt i det som skjer i Gaza.

– Det å se så mange barn lide er spesielt tungt for meg, skriver han.

Å se alt det vonde på nært hold koster. Nå håper Askeland at han og kollegene klarer å redde Islam og de to andre barna, selv om det blir tungt å se dem oppleve enda mer smerte når de blir fortalt at de har mistet alt de har kjært.

– Det som har gjort meg ekstra tung til sinns er å se dem i øynene, høre dem rope på mor eller far og bønnfalle om hjelp. Spesielt tungt er det også å se foreldre med sine døde barn og føle på deres fortvilelse. Jeg kommer aldri til å glemme barna i Gaza.