Kjemper for Arvids fremtid

1 month ago 17

– Ja, jeg er trist. Ganske ofte, innrømmer Arvid.

Niåringen nikker bekreftende. Han forklarer at han gjerne vil gjøre som andre gutter på samme alder.

– Spille fotball, og bygge hytte i skogen, kommer det spontant.

Han synes det er dumt at ikke beina fungerer. Han er avhengig av rullestol.

– Det er noen ganger vanskelig å være med venner.

Mamma Anna Hansson og pappa Svein Gundersen har vært rundt Arvid siden han ble født sommeren 2015.

Foreldrene har siden den dagen sett sønnens tapre kamp for å overleve. Og leve. Så normalt som mulig.

– Da han var mindre så tenkte Arvid at han skulle bli frisk og sterk som storebroren. Men med alderen er han blitt mer klar over sine begrensninger.

Pustehjelp

– Arvid trenger pustehjelp hver natt og tilsyn døgnet rundt, forteller Anna.

Bergensgutten er offer for en sykehustabbe som for all fremtid legger en rekke begrensninger i guttens liv.

Under fødselen ble det foretatt katastrofekeisersnitt i narkose. Og legene på Kvinneklinikken slet med å forløse Arvids hode.

I noen måneder var Arvids tilstand uavklart og de håpet lenge at han ville kvikne til etter en tøff fødsel. Foreldrene mistenkte likevel at noe var galt.

– En MR-undersøkelse avslørte at Arvid hadde en alvorlig ryggmargsskade. Det ble konstatert kronisk pustesvikt, og han er i praksis uten førlighet, fra brystet og ned.

Mor peker med fingre på sitt eget brystparti og forteller at hun nå vet at dette skyldes problemer som oppsto under fødsel.

Legene på Kvinneklinikken hadde utfordringer med å forløse Arvids hode.

Svikt ved fødselen

Slitne foreldre måtte kjempe for at fylkesmannen skulle åpne tilsynssak mot Kvinneklinikken. Pasient- og brukerombudet ble involvert. Og saken endte opp hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

«Vi finner at det mest sannsynlig er årsakssammenheng mellom svikt ved fødselshjelpen og ryggmargsskaden. Skaden er mest sannsynlig varig», konkluderte NPE som omtaler dette som «svikt i helsehjelpen».

Arvid fikk medhold og fikk utbetalt økonomisk erstatning som skal dekke økte kostnader i forbindelse med skaden.

Mor til Arvid forteller at de har hatt betydelige utgifter for å tilrettelegge for gutten. Og i fremtiden vil det være betydelige kostnader forbundet med å gi Arvid et liv som han i praksis ble fratatt som følge av en sykehusfeil.

Familien har fått offentlig støtte og i tillegg brukt hele erstatningssummen som skal dekke boligtilpasning med heis slik at Arvid skal kunne bo hjemme sammen med familien. I tillegg har de brukt betydelige private midler, forteller mor.

– Søksmålet handler om en erstatning som skal gå med til å sikre Arvid de samme muligheter som sine brødre.

På mandag starter rettssaken.

– Det er nesten surrealistisk, vi startet kampen da han var sju måneder gammel. Nå er han ni år.

Utfallet i rettssaken kan få følger for flere nordmenn. Mer om dette lenger ned i saken.

Skal trygge fremtiden

– Kravet er på rundt 28,5 millioner kroner, sier advokat Carl Aasland Jerstad, partner i advokatselskapet Haver.

Det totale kravet er på rundt 41,5 millioner kroner, men Arvid har så langt fått utbetalt om lag 13 millioner kroner.

– Det høye erstatningskravet handler om tre hovedpunkter, forklarer Jerstad.

Erstatningsnivået som ble etablert av Høyesterett for over tjue år siden er ikke justert til dagens pengeverdi.

– Rettspraksis er knyttet til høyesterettsdom fra 2002, hvor det ble tilkjent 175.000 kroner i årlige utgifter til kjøp av funksjonsassistanse. Oppregulerer man beløpet, utgjør det 400.000 per år i dag.

Prinsipiell sak

Aasland Jerstad mener staten ikke har fulgt med i tiden, fordi den kun tilbyr erstatningsnivå som ble fastsatt for 20-30 år siden.

– Det sier seg selv at man ikke vil ha nevneverdig suksess med å ansette funksjonsassistenter til Arvid med å tilby lønnsnivå fra 2002. Tilsvarende gjelder for ombygging av boligen til foreldrene hvor staten allerede i 2006 kom til at 1,5 millioner fremstod som et maksimumsnivå for denne type erstatning.

Jerstad mener saken til Arvid er prinsipiell og kan resultere i at statens økonomiske ansvar i tilsvarende saker løftes.

Jerstad vil at staten skal dekke utgifter til ombygging av familiens bolig. Også her har erstatningen stått uendret i mange år. Og søksmålet skal sikre at Arvid selv kan tilrettelegge sin egen bolig i fremtiden.

Foreldrene til Arvid reagerer på at staten har lagt til grunn at sønnen ikke skal ha erstatning for å kunne dekke økte utgifter ved anskaffelse av egen bolig når han blir voksen.

– Hører fortiden til

– Det er en anførsel som jeg trodde hørte fortiden til da man ville gjemme bort de sterkest funksjonshemmede på institusjoner.

Arvid ønsker og kan bo for seg selv, og han har en rett til selv å velge hvor han vil bo ifølge menneskerettighetene, diskrimineringsloven og Grunnlovens paragraf 98, som forbyr forskjellsbehandling, fastslår Jerstad.

– Det er ikke spor av at staten og NPE en gang vurderer helt sentrale menneskerettigheter i disse sakene, mener Jerstad.

Advokaten mener at framtidsutsiktene for norsk økonomi, inkludert Bergen kommune, eldrebølgen og et langt mer presset velferdssamfunn, vil resultere i at det ikke vil være penger til alle gode formål.

– Det skal ikke gå ut over Arvids liv og mulighet til i størst mulig grad kunne delta i samfunnet på lik linje med andre. Derfor må erstatningsnivået opp slik at Arvid kan sikres mulighet for å få tilstrekkelig hjelp og assistanse.

Må ha pustestøtte

Døgnet rundt er gutten avhengig av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Også når han sover, passer noen på.

– Han har en kronisk respirasjonssvikt, så han må ha pustestøtte hele natten, i tillegg til forebyggende behandling forteller moren.

At Arvid lever er ingen selvfølge. Gutten har flere ganger vært på intensivbehandling, og det har vært snakk om å ta dag for dag, time for time.

TV 2 har kontaktet Helseklage, som er motpart i saken.

– Vi uttaler oss ikke om saker som skal til behandling eller som er under behandling i retten, sier Ketil Sørvig, fungerende avdelingsdirektør i rettssaksavdelingen i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

– Vil bo for meg selv

Arvid har fått fri et par timer på skolen som ligger et bitte lite steinkast unna. Han trives. Og forteller at matte og gym, det er favorittfagene.

Fremtiden, hva tenker en niåring om den?

– Jeg vil bo for meg selv … komme litt vekk fra dere.

Arvid ler og ser bort på moren.

Han forteller at han har lyst å gjøre det samme som vennene mine.

– Jobbe, studere. Og reise, sier niåringen som ennå ikke vet hva han vil jobbe med.

Kanskje IT og data.

Hans egne begrensninger demper ikke fascinasjonen over menneskets fysiske evner.

– Hvilke forbilder har du da?

– Brannspiller Niklas Jensen Wassberg. Og Salum. Og Blummenfelt.

Salum Ageze Kashafali er paralympisk mester på 100 meter. Og triatleten Blummenfelt er verdensmester i sin gren.

– Blummenfelt er mitt største forbilde, smiler Arvid.

Niåringen liker følelsen av mestring, prestasjon og fysisk frihet.

– Trampolinen, stråler han da vi spør om favorittaktivitet.

Noen hjelper til og sørger for at han spretter fritt i luften.

– Så høyt kommer jeg, humrer Arvid, som innrømmer at han gjør som mange av kompisene.

– Ja, jeg gamer en del, smiler han.

Rettssaken

– Arvid må leve med skadene resten av sitt liv og det er statens ansvar. Legger man til rette for ham, vil han kunne leve et fint og langt liv.

Mor ønsker at han skal ha samme muligheter som andre. Belastningene familien har stått i og den urettferdighetsfølelsen mange ville kjent på, snakker ikke moren om.

– Han skal ikke bli diskriminert. Det er eksempelvis ikke noen grunn for at han ikke kan bo for seg selv, eller studere og få seg en jobb. Da vil han også kunne gi noe tilbake til samfunnet.