Kjære sørlandsbønder – kom på banen og dyrk hvitløk

For visste du at all hvitløk – 100 prosent – vi kjøper i butikken i Norge er importert? Fra Asia, Sør-Europa og Sør-Amerika?

Og jeg er hoppende glad for nyheten. Først og fremst fordi det gir sørlandsbønder en unik mulighet – men også fordi jeg ser at det er vi hobbydyrkere som har inspirert de proffe bøndene til å satse på hvitløk, og starte dette prosjektet. Ja, det er hva de sier. Kan hobbydyrkere bli selvberget på hvitløk, bør forholdene ligge til rette for de proffe også. Hvitløksdyrking for hobbybønder er i ferd med å ta av for oss dyrkenerder. Gressplener blir forvandlet til små kjøkkenhager, pallekarmer blir plassert overalt, små groper i fjellet blir utnyttet og hvitløksfedd plantes mellom rosene. For hvitløk er enkelt for alle å få til, de krever bare god og veldrenert næringsrik jord og nok med vann.

Så kjære sørlandsbønder – kom på banen og dyrk hvitløk. Vi har ideelle forhold for dyrkingen i vår region. Det vet jeg, for jeg har dyrket Valdres- hvitløk i over ti år, på Stangenes i Ytre Randesund. Det er så enkelt å lykkes med dyrkingen. Og til og med på økologiske prinsipp. For tror du de butikkjøpte hvitløkene vi kjøper i butikken på hjørnet er vokst opp på hestemøkk, bokashi, løv fra sørlandseika og tang fra Blomma? Eller tenker du at de er langreiste, har fått kunstig stimuli og sprøytet for å tåle ferden fra Sør-Amerika til Sørlandet?

Selv har jeg vært selvforsynt med hvitløk i ti år, og sendt setteløk rundt i hele landet, også til Skottland, Danmark, og restauranter i Setesdalsheiene. Mine hvitløk stammer fra munkene i Hviterussland, den gang gartneren Anders Nordrum rundt 2000-tallet dro fra Valdres til Hviterussland med en hjelpesending til et barnehjem, sammen med sin datter. Der møtte han munken Vladimir Valik og fikk ta en titt inn i klosterhagen. Stor var gartnerens overraskelse da han oppdaget at de dyrket hvitløk i denne kulda. Kan de dyrke hvitløk i Hviterussland, kan jeg også få det til i fengselet i Valdres, tenkte han. Og av munken Vladimir fikk han med seg hjem tre hvitløk. Disse hvitløkene har blitt til at de innsatte i fengslet på Slidreøya i dag dyrker 12.000 hvitløk i året.

Tre hvitløk fra Anders i 2013 har gjort meg i stand til å dyrke flere hundre hvitløk i året, holde et titalls hvitløkskurs med innlagt høsting, og utdeling til de fleste som har spurt meg. Og dyrkingen av hvitløk blant oss bybønder er i ferd med å ta av. Hagelagene rundt i landet vil gjerne få både informasjon, inspirasjon og opplæring i å dyrke hvitløk. Og vi dyrker giftfritt og uten kunstgjødsel. I organisk jord tuftet på naturens egne ressurser.

Nå i høst settes det setteløk i størrelsesorden 20.000 fedd, 50 sorter, på en av gårdene i Hedmark, på 1,5 mål. Dette skal gi 1 tonn ferske hvitløk neste år. At Norge på sikt kan bli selvforsynt med hvitløk er jo en fantastisk nyhet. Mer norsk mat i butikkene er svært positivt, gir større bærekraft og bedre beredskapssikkerhet. Hvor mange fedd som blir satt rundt i de forskjellige hagene på Sørlandet er vanskelig å anslå, men at flere og flere får sansen for denne eksotiske grønnsaken er helt klart. Og du får mange ulike typer, aller viktigst er det å få tak i de som er sertifiserte og beregnet for de nordiske klimaforholdene.

Dyrking av hvitløk på Sørlandet vil gi økt verdiskaping og sysselsetting. Sørlandshvitløk, smak på ordet! Dyrket for norsk klima og nordiske forhold – med den norske holdbarheten og smaken som preget så mye av de gode norske grønnsakene.

Da jeg ble spurt av Nationen om dette prosjektet til bøndene på Hedmarken, svarte jeg at det ligger store muligheter for større satsing i spesielt grøntnæringen over hele landet. Noe som igjen gjør maten vi spiser mer klimavennlig, bærekraftig og kortreist. Samtidig vil klimaavtrykket ved transport og annen logistikk knyttet til mat bli betydelig redusert. Og vi spiser sannsynligvis både sunnere og mer riktig.

Både hvitløk og løk er enkelt å oppbevare, og lett å bli selvforsynt med. Så enkelt – så naturlig, og så godt!